al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10, 80-244 Gdańsk +48 790 377 775 [email protected]
NO Norsk

Personvern – GDPR, brudd og saker hos UODO

Vi implementerer GDPR i bedrifter og institusjoner, utarbeider dokumentasjon og databehandleravtaler, bistår ved brudd og kontroller og representerer klienter overfor presidenten for UODO og i erstatningstvister.

Siden 25. mai 2018 har personvernforordningen (GDPR, på polsk RODO) — europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 — fått anvendelse (artikkel 99 nr. 2 GDPR). Den suppleres av den polske personopplysningsloven av 10. mai 2018 (ustawa o ochronie danych osobowych, heretter u.o.d.o.). Tilsynsmyndighet er presidenten for det polske datatilsynet — Prezes Urzędu Ochrony Danych Osobowych, Prezes UODO (artikkel 34 u.o.d.o.). Generalinspektøren for personvern (Generalny Inspektor Ochrony Danych Osobowych, GIODO) virket i henhold til den tidligere loven fra 1997 og eksisterer ikke lenger, selv om navnet fortsatt dukker opp i gamle klausuler og avtaler — det er et tegn på at dokumentasjonen må oppdateres.

Vi bistår bedrifter, skoler, boligsameier, organisasjoner og privatpersoner: vi implementerer GDPR og rydder i dokumentasjonen, utarbeider databehandleravtaler, veileder bedrifter gjennom brudd på personopplysningssikkerheten og kontroller, representerer klienter overfor presidenten for UODO og for forvaltningsdomstolene samt i erstatningstvister. Nedenfor beskriver vi hvordan dette foregår i praksis.

Hvem pliktene gjelder for

GDPR gjelder for alle som behandler personopplysninger — opplysninger om en identifisert eller identifiserbar fysisk person (artikkel 4 nr. 1 GDPR): navn, e-postadresse, telefonnummer, det polske personnummeret PESEL, opptak fra kameraovervåking, registreringsnummer i kombinasjon med andre opplysninger. Regelverket skiller mellom:

  • behandlingsansvarlig — den som bestemmer formålet med og midlene for behandlingen (f.eks. en nettbutikk overfor sine kunder, en arbeidsgiver overfor sine ansatte),
  • databehandler — den som behandler opplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige (f.eks. et regnskapsbyrå, en leverandør av CRM-system, et webhotell, et markedsføringsbyrå).

Pliktene og ansvaret avhenger av denne fordelingen, og derfor begynner vi med å avklare hvilken rolle virksomheten har i hvert enkelt forhold til en kontraktspart.

Implementering av GDPR trinn for trinn

GDPR har ikke ett «samsvarssertifikat». Forordningen bygger på ansvarsprinsippet — den behandlingsansvarlige må overholde prinsippene for behandling og kunne påvise dette (artikkel 5 nr. 2 GDPR). Implementeringen gjennomfører vi vanligvis slik:

  1. Kartlegging av opplysninger. Vi kartlegger hvilke opplysninger virksomheten samler inn, fra hvem, til hvilket formål, hvor de lagres, hvem de utleveres til og hvor lenge de oppbevares. Vi snakker med de ansvarlige for HR, salg, markedsføring og IT.
  2. Behandlingsgrunnlag. Hver behandling må ha et grunnlag i artikkel 6 nr. 1 GDPR: samtykke, oppfyllelse av en avtale, en rettslig forpliktelse, vern av vitale interesser, en oppgave i allmennhetens interesse eller den behandlingsansvarliges berettigede interesse. En vanlig feil er å basere alt på samtykke — også der det riktige grunnlaget er en avtale eller en lovbestemmelse. Samtykke kan når som helst trekkes tilbake (artikkel 7 nr. 3 GDPR), og den behandlingsansvarlige må kunne påvise at det er gitt (artikkel 7 nr. 1 GDPR).
  3. Informasjonsplikt. Vi utarbeider informasjonsklausuler i samsvar med artikkel 13 GDPR (opplysninger som samles inn fra den registrerte) og artikkel 14 GDPR (opplysninger innhentet fra en annen kilde) — for kunder, kontraktsparter, jobbsøkere, ansatte, personer som filmes av kameraovervåking og brukere av nettstedet.
  4. Protokoll over behandlingsaktiviteter. Protokollen føres skriftlig, også elektronisk, og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndigheten på anmodning (artikkel 30 nr. 3 og 4 GDPR). Virksomheter med færre enn 250 ansatte er bare unntatt fra denne plikten dersom behandlingen er sporadisk, ikke medfører risiko og ikke omfatter særlige kategorier av personopplysninger eller opplysninger om straffedommer (artikkel 30 nr. 5 GDPR). I praksis bør de fleste virksomheter med løpende drift — om ikke annet HR og lønn — likevel føre protokoll.
  5. Databehandleravtaler. Med hver databehandler inngår den behandlingsansvarlige en avtale eller et annet rettslig bindende dokument som fastsetter gjenstanden for og varigheten, arten og formålet med behandlingen, typen opplysninger, kategoriene av registrerte og partenes plikter (artikkel 28 nr. 3 GDPR). Vi gjennomgår også avtaler som leverandører foreslår — de veltrer ofte risiko over på kunden og gir ingen rett til revisjon.
  6. Sikkerhet. Den behandlingsansvarlige og databehandleren gjennomfører tekniske og organisatoriske tiltak som er tilpasset risikoen — f.eks. kryptering, sikkerhetskopier, tilgangskontroll og regelmessig testing (artikkel 32 nr. 1 GDPR). Risikovurderingen utarbeider vi i samarbeid med IT-avdelingen eller en ekstern IT-konsulent.
  7. Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA). Når en behandling — særlig ved bruk av ny teknologi — kan medføre høy risiko for de registrertes rettigheter, må det gjennomføres en vurdering av personvernkonsekvenser før behandlingen starter (artikkel 35 nr. 1 GDPR). Dette gjelder f.eks. omfattende kameraovervåking, profilering eller behandling av helseopplysninger i stor skala.
  8. Personvernombud. Det er obligatorisk å utpeke et personvernombud (inspektor ochrony danych, IOD) blant annet i offentlige organer og når kjernevirksomheten består i regelmessig og systematisk overvåking av personer i stor skala eller i behandling i stor skala av særlige kategorier av personopplysninger (artikkel 37 nr. 1 GDPR). I andre tilfeller er det frivillig — vi hjelper deg med å vurdere om plikten foreligger.
  9. Rutiner og opplæring. Retningslinjer for personvern, rutine for håndtering av henvendelser, rutine for håndtering av avvik, autorisasjoner for ansatte og lagringstider. Vi gir de ansatte opplæring med eksempler fra deres egen arbeidshverdag.
  10. Nettsted og nettbutikk. Personvernerklæring, samtykkeløsning for informasjonskapsler og markedsføring, kontaktskjemaer og nyhetsbrev. Ved netthandel, se også reklamasjoner og forbrukertvister.

Personvern bør bygges inn allerede når nye prosesser og systemer utformes (artikkel 25 GDPR) — det er billigere å gjøre det før implementeringen enn etter en kontroll.

Henvendelser fra de registrerte

De registrerte har blant annet rett til innsyn (artikkel 15 GDPR), retting, sletting (artikkel 17 GDPR), begrensning av behandlingen, dataportabilitet (artikkel 20 GDPR) og til å protestere (artikkel 21 GDPR). Mot direkte markedsføring har en protest virkning uten ytterligere vilkår (artikkel 21 nr. 2 og 3 GDPR).

Den behandlingsansvarlige skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned etter at henvendelsen er mottatt. Fristen kan forlenges med ytterligere to måneder dersom henvendelsene er kompliserte eller mange — men den registrerte må informeres om forlengelsen innen den første måneden, med angivelse av årsakene (artikkel 12 nr. 3 GDPR). Også et avslag krever svar innen én måned, med informasjon om retten til å klage og til å bringe saken inn for retten (artikkel 12 nr. 4 GDPR).

Vi hjelper deg med å svare på henvendelser, særlig dem som fremmes i forbindelse med en tvist — f.eks. fra en tidligere ansatt eller en kunde som krever «alle opplysninger» for å forberede et søksmål. I slike saker må plikten til å gi informasjon veies opp mot vernet av forretningshemmeligheter og andre personers opplysninger.

Brudd på personopplysningssikkerheten — de første 72 timene

Lekkasje av kundedatabasen, en e-post sendt med en adresseliste i «Til»-feltet, en mistet ukryptert bærbar PC, et løsepengevirusangrep, dokumenter kastet i en vanlig søppelkasse — dette er brudd på personopplysningssikkerheten. Fremgangsmåten er slik:

  1. Få kontroll over situasjonen — sikre systemene, stenge tilgangen, forsøke å gjenopprette opplysningene (f.eks. be mottakeren av en feilsendt e-post om å slette den).
  2. Risikovurdering — hvilke opplysninger, hvor mange personer, om opplysningene kan misbrukes (f.eks. til identitetstyveri), om opplysningene var kryptert.
  3. Melding til presidenten for UODO — uten ugrunnet opphold og om mulig senest 72 timer etter at bruddet ble oppdaget, med mindre det er lite sannsynlig at bruddet vil medføre en risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. En melding som sendes etter fristen, må begrunne forsinkelsen (artikkel 33 nr. 1 GDPR). Minimumsinnholdet i meldingen fastsettes i artikkel 33 nr. 3 GDPR.
  4. Underretning av de registrerte — dersom bruddet sannsynligvis vil medføre en høy risiko, skal den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold underrette de registrerte på et klart og enkelt språk (artikkel 34 nr. 1 og 2 GDPR).
  5. Dokumentasjon — ethvert brudd, også brudd som ikke meldes, må dokumenteres: omstendighetene, virkningene og de korrigerende tiltakene (artikkel 33 nr. 5 GDPR).

En databehandler som oppdager et brudd, skal melde det til den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold (artikkel 33 nr. 2 GDPR) — det er lurt at databehandleravtalen angir denne fristen i timer. Når bruddet henger sammen med en straffbar handling (f.eks. datainnbrudd eller en ansatts tyveri av opplysninger), bistår vi også med anmeldelse til politi og påtalemyndighet — se strafferett.

Fristen på 72 timer regnes fra bruddet ble oppdaget, også i helgen. Derfor bør rutinen og kontaktopplysningene til en beslutningstaker være klare på forhånd.

Kontroll fra presidenten for UODO

Presidenten for UODO kontrollerer at regelverket overholdes, i henhold til en kontrollplan eller på grunnlag av mottatte opplysninger, f.eks. en klage (artikkel 78 u.o.d.o.). Kontrolløren har rett til adgang til lokalene mellom kl. 6.00 og 22.00, innsyn i dokumenter, inspeksjon av systemer, til å kreve forklaringer og til å avhøre ansatte som vitner (artikkel 84 nr. 1 og artikkel 86 u.o.d.o.). Den kontrollerte angir skriftlig hvem som har fullmakt til å representere den under kontrollen (artikkel 83 nr. 2 u.o.d.o.). En kontroll varer som hovedregel ikke lenger enn 30 dager (artikkel 89 nr. 1 u.o.d.o.). Det er straffbart å hindre en kontroll (artikkel 108 nr. 1 u.o.d.o.).

Vi deltar i kontrollen, hjelper til med å forberede dokumenter og fremme innsigelser til protokollen. Dersom kontrollen avdekker et mulig brudd, innleder presidenten for UODO en forvaltningssak (artikkel 90 u.o.d.o.).

Saksbehandling hos presidenten for UODO

Saker om brudd på regelverket behandles av presidenten for UODO (artikkel 60 u.o.d.o.), som anvender den polske forvaltningsloven (Kodeks postępowania administracyjnego) i spørsmål som ikke er regulert i loven. Saksbehandlingen skjer i én instans (artikkel 7 nr. 1 og 2 u.o.d.o.) — det er ingen klageadgang til et organ i annen instans. Vedtaket kan bringes inn for den regionale forvaltningsdomstolen (wojewódzki sąd administracyjny) ved søksmål innen 30 dager fra det ble forkynt, via presidenten for UODO (artikkel 53 § 1 og artikkel 54 § 1 i loven om saksbehandling for forvaltningsdomstolene (Prawo o postępowaniu przed sądami administracyjnymi, p.p.s.a.)). Kompetent er domstolen der organet har sitt sete (artikkel 13 § 2 p.p.s.a.). Et søksmål har oppsettende virkning for vedtaket når det gjelder det administrative overtredelsesgebyret (artikkel 74 u.o.d.o.).

Viktige forhold vi passer på under saksbehandlingen:

  • forbehold om forretningshemmeligheter i innleverte dokumenter — med plikt til å legge fram en offentlig versjon, ellers er forbeholdet uten virkning (artikkel 65 nr. 1 og 2 u.o.d.o.),
  • påvisning av formildende omstendigheter etter artikkel 83 nr. 2 GDPR — presidenten for UODO må angi dem i begrunnelsen for gebyrvedtaket (artikkel 72 u.o.d.o.),
  • respons på en beslutning om begrensning av behandlingen, som kan treffes mens saken pågår (artikkel 70 u.o.d.o.).

Presidenten for UODO kan offentliggjøre informasjon om vedtaket i Bulletin for offentlig informasjon (Biuletyn Informacji Publicznej) dersom allmennhetens interesse tilsier det (artikkel 73 nr. 1 u.o.d.o.) — omdømmekonsekvensene kan merkes like mye for virksomheten som selve gebyret.

Administrative overtredelsesgebyr

Gebyrer ilegges avhengig av omstendighetene i saken, under hensyn til blant annet overtredelsens art, alvor og varighet, om den var forsettlig, tiltak som er satt i verk for å begrense skaden, tidligere overtredelser og graden av samarbeid med myndigheten (artikkel 83 nr. 2 GDPR). Øvre grenser:

  • inntil 10 000 000 euro, eller for et foretak inntil 2 % av den samlede globale årsomsetningen i foregående regnskapsår, avhengig av hvilket beløp som er høyest — blant annet for brudd på pliktene etter artikkel 25–39 GDPR (sikkerhet, protokoll, melding om brudd, databehandleravtaler, personvernombud) — artikkel 83 nr. 4 GDPR,
  • inntil 20 000 000 euro eller inntil 4 % av omsetningen — blant annet for brudd på de grunnleggende prinsippene for behandling og vilkårene for samtykke (artikkel 5, 6, 7 og 9 GDPR) samt de registrertes rettigheter (artikkel 12–22 GDPR) — artikkel 83 nr. 5 GDPR.

Beløpene i euro omregnes etter gjennomsnittskursen fra Polens nasjonalbank (NBP) per 28. januar i det aktuelle året (artikkel 103 u.o.d.o.). Enheter i offentlig sektor kan ilegges gebyr på inntil 100 000 zł, og enkelte av dem inntil 10 000 zł (artikkel 102 u.o.d.o.).

Uavhengig av de administrative gebyrene er behandling av personopplysninger uten rett til det, eller når behandlingen ikke er tillatt, en straffbar handling med en strafferamme på bot, frihetsbegrensning eller fengsel i inntil to år (artikkel 107 nr. 1 u.o.d.o.).

Erstatning og oppreisning for brudd på GDPR

Enhver som har lidt økonomisk eller ikke-økonomisk skade som følge av et brudd på GDPR, har rett til erstatning fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren (artikkel 82 nr. 1 GDPR). I spørsmål som ikke er regulert i GDPR, gjelder den polske sivilloven (Kodeks cywilny) (artikkel 92 u.o.d.o.).

  • Kompetent domstol — i første instans regiondomstolen (sąd okręgowy), uavhengig av tvistesummen (artikkel 93 u.o.d.o. og artikkel 17 punkt 4⁵ i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego)).
  • Forholdet til saken hos UODO — retten stanser saken dersom det er innledet sak om samme brudd hos presidenten for UODO (artikkel 95 u.o.d.o.), og et rettskraftig vedtak som fastslår bruddet, er bindende for retten når det gjelder at bruddet har funnet sted (artikkel 97 u.o.d.o.).
  • Hva som må påvises — brudd på regelverket, skade (også ikke-økonomisk, f.eks. stress eller tap av kontroll over opplysningene) og årsakssammenheng. Et brudd på regelverket alene, uten påvist skade, er som regel ikke tilstrekkelig.

Vi representerer både personer som fremmer krav, og virksomheter som blir saksøkt — se også rettstvister.

Bistand til privatpersoner

Dersom du mener at noen behandler opplysningene dine i strid med loven — f.eks. et inkassobyrå, en arbeidsgiver, et boligsameie eller en butikk som sender uønsket markedsføring — kan du:

  1. rette en henvendelse til den behandlingsansvarlige (innsyn, sletting, protest) — dette er ofte den raskeste veien,
  2. klage til presidenten for UODO (artikkel 77 nr. 1 GDPR); dersom tilsynsmyndigheten ikke behandler klagen eller ikke informerer om framdriften innen tre måneder, har du rett til et rettsmiddel for domstolene (artikkel 78 nr. 2 GDPR),
  3. gå til retten med krav om at bruddene opphører, og om erstatning (artikkel 79 og 82 GDPR).

Vi hjelper deg med å velge riktig vei og med å utarbeide skrivene. Ikke alle situasjoner omfattes av GDPR — f.eks. er behandling som en fysisk person utfører som ledd i rent personlige aktiviteter eller familieaktiviteter, unntatt (artikkel 2 nr. 2 bokstav c GDPR); da kan vern av personlighetsrettigheter (dobra osobiste) etter sivilloven være aktuelt.

Hva du bør ta med til det første møtet

  • den nåværende GDPR-dokumentasjonen (retningslinjer, protokoll, klausuler, databehandleravtaler) — selv om den er utdatert,
  • en liste over systemer og leverandører (regnskap, HR, CRM, webhotell, e-post, markedsføring),
  • ved brudd: en kronologisk oversikt over hendelsene med klokkeslett, informasjon om typen og mengden opplysninger, korrespondanse,
  • ved kontroll eller saksbehandling: kontrollfullmakten, protokollen, skriv fra UODO,
  • ved tvist: henvendelser, svar, bevis for skade.

Typiske feil

  • å kopiere ferdige maler fra internett som ikke svarer til de faktiske prosessene i virksomheten,
  • henvisninger til GIODO og den opphevede loven fra 1997 i klausuler og avtaler,
  • manglende databehandleravtaler med regnskapsbyrået, programvareleverandøren eller IT-firmaet,
  • å innhente samtykke der grunnlaget er en avtale eller en lovbestemmelse — og deretter få problemer når den registrerte trekker samtykket tilbake,
  • å «vente ut» et brudd i håp om at ingen får vite om det — ved utmålingen av gebyret tar tilsynsmyndigheten hensyn til om og i hvilken grad den behandlingsansvarlige selv meldte bruddet (artikkel 83 nr. 2 bokstav h GDPR),
  • å lagre opplysninger «for alltid», uten lagringstider.

Slik foregår samarbeidet

  1. Samtale — vi avklarer målet: implementering, revisjon, akutt brudd, kontroll, tvist.
  2. Analyse — gjennomgang av dokumenter og samtaler med de prosessansvarlige.
  3. Rapport — en liste over risikoer og anbefalinger med prioriteringer, uten unødvendig dokumentasjon «til hylla».
  4. Dokumenter og implementering — vi utarbeider dokumentene og gir de ansatte opplæring.
  5. Løpende bistand — vi svarer på spørsmål fortløpende, oppdaterer dokumenter og håndterer brudd og henvendelser.

I hastesaker — brudd, varslet kontroll — forsøker vi å reagere samme dag. Utdanningsinstitusjoner bistår vi også innenfor utdanningsrett.

Kunstig intelligens i bedriften — GDPR og AI Act

En bedrift som bare bruker et ferdig verktøy — en chatbot på nettsiden, en kundeserviceassistent, en tekstgenerator — er idriftsetter (deployer) i AI Acts forstand (forordning (EU) 2024/1689) og har egne plikter. I juli 2026 ble AI Act endret ved forordning (EU) 2026/1744 (såkalt Digital Omnibus). Fra 2. februar 2025 har artikkel 4 om KI-kompetanse gjeldt — etter endringen skal det treffes tiltak som støtter utviklingen av personalets kompetanse, uten plikt til å sikre et bestemt nivå. Fra 2. august 2026 gjelder åpenhetspliktene i artikkel 50: leverandøren skal sørge for at brukeren vet at vedkommende samhandler med KI, og merke generert innhold (nr. 1 og 2; for generative systemer som ble brakt i omsetning tidligere — innen 2. desember 2026), mens idriftsetteren blant annet skal opplyse om deepfakes (nr. 4). Pliktene for høyrisikosystemer er utsatt til 2. desember 2027 (vedlegg III, f.eks. rekruttering) og 2. august 2028 (systemer innebygd i regulerte produkter).

Den polske loven om systemer for kunstig intelligens (ustawa o systemach sztucznej inteligencji, Dz.U. 2026 nr. 1003) har gjeldt fra 11. august 2026, og bestemmelsene om kontroll, saksbehandling og sanksjoner gjelder fra 28. oktober 2026 (artikkel 127 nr. 2). Markedstilsynsmyndighet er Kommisjonen for utvikling og sikkerhet innen kunstig intelligens (Komisja Rozwoju i Bezpieczeństwa Sztucznej Inteligencji, KRiBSI) (artikkel 5 nr. 1). Kommisjonen kontrollerer at AI Act og loven overholdes, treffer vedtak i saker om overtredelser, oppretter regulatoriske sandkasser og avgir individuelle uttalelser (opinie indywidualne) (artikkel 6), og i Bulletinen for offentlig informasjon (Biuletyn Informacji Publicznej) offentliggjør den en liste over KI-systemer som det er truffet vedtak om overtredelsesgebyr for (artikkel 66 nr. 2).

KRiBSI erstatter ikke presidenten for UODO. Dersom et KI-verktøy behandler personopplysninger, gjelder GDPR fortsatt. Man må fastsette formål og behandlingsgrunnlag (artikkel 6 nr. 1 GDPR), vurdere om det trengs en vurdering av personvernkonsekvenser (artikkel 35 GDPR), inngå en databehandleravtale med leverandøren (artikkel 28 GDPR) — med en uttrykkelig bestemmelse om opplysningene kan brukes til å trene modellen — og undersøke hvor opplysningene behandles: overføring ut av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) krever et grunnlag i kapittel V i GDPR. Et typisk problem: en ansatt limer inn søkeres CV-er i et offentlig KI-verktøy — uten avtale med leverandøren og uten informasjon til søkerne.

Dette hjelper vi med:

  • avtaler med KI-leverandører — klassifisering av systemet, åpenhet, databehandleravtale, konfidensialitet, rettigheter til resultatene, ansvar; se også avtalerett,
  • retningslinjer for bruk av KI — tillatte verktøy, opplysninger som ikke skal legges inn, dokumentert opplæring av personalet (artikkel 4 AI Act),
  • konsekvensvurdering — DPIA ved innføring av KI og analyse av om bruken kan innebære et høyrisikosystem,
  • åpenhetsplikter — informasjon til kunder og søkere, opplysning om generert innhold (artikkel 50 AI Act),
  • kontroller — forberedelse av dokumentasjon, deltakelse i kontroll fra KRiBSI eller presidenten for UODO og representasjon i saksbehandlingen.

Vi begynner med en kartlegging — de fleste bedrifter vet ikke hvor mange KI-verktøy de ansatte faktisk bruker.

Hvor vi holder til

Advokatfirmaet ligger i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Vi bistår bedrifter og institusjoner i hele Trójmiasto — Gdańsk, Gdynia og Sopot — og fra Pruszcz Gdański, Rumia, Reda, Wejherowo, Kartuzy, Żukowo, Kościerzyna, Tczew, Starogard Gdański og Malbork. Implementeringer, revisjoner og representasjon overfor presidenten for UODO gjennomfører vi også digitalt, for klienter fra hele Polen. Kontakt oss.

Ofte stilte spørsmål

Må en liten virksomhet føre protokoll over behandlingsaktiviteter?

Unntaket for virksomheter med færre enn 250 ansatte gjelder ikke dersom behandlingen ikke er sporadisk, kan medføre risiko eller omfatter særlige kategorier av personopplysninger (artikkel 30 nr. 5 GDPR). Løpende kundebehandling eller HR er regelmessig behandling, så i praksis bør de fleste virksomheter føre protokoll.

Må alle brudd meldes til UODO?

Nei. Det kreves ikke melding om et brudd når det er lite sannsynlig at det vil medføre en risiko for fysiske personers rettigheter eller friheter (artikkel 33 nr. 1 GDPR). Alle brudd må imidlertid dokumenteres internt (artikkel 33 nr. 5 GDPR), og risikovurderingen bør skrives ned, fordi tilsynsmyndigheten kan etterprøve den.

Må jeg ha et personvernombud?

Bare i tilfellene som følger av artikkel 37 nr. 1 GDPR — blant annet i offentlige organer og når kjernevirksomheten består i overvåking av personer eller behandling av særlige kategorier av personopplysninger i stor skala. I andre virksomheter er det frivillig å utpeke personvernombud.

Kan vedtak fra presidenten for UODO påklages?

Ikke til et organ i annen instans — saksbehandlingen skjer i én instans (artikkel 7 nr. 2 u.o.d.o.). Det kan reises søksmål for den regionale forvaltningsdomstolen innen 30 dager fra vedtaket ble forkynt.

Hvor lang tid har jeg til å svare på en innsynsbegjæring?

Én måned fra henvendelsen ble mottatt, med mulighet for forlengelse med to måneder i kompliserte saker eller ved et stort antall henvendelser — forlengelsen må varsles før den første måneden er utløpt (artikkel 12 nr. 3 GDPR).

Hvor saksøker jeg en virksomhet for lekkasje av opplysningene mine?

For regiondomstolen — den er kompetent i saker om krav som følge av brudd på personvernregelverket, uavhengig av tvistesummen (artikkel 93 u.o.d.o.). Du må påvise bruddet, skaden og årsakssammenhengen.

Finnes GIODO fortsatt?

Nei. Siden 25. mai 2018 har tilsynsmyndigheten vært presidenten for det polske datatilsynet (Prezes Urzędu Ochrony Danych Osobowych). Dersom dokumentene dine viser til GIODO, må de mest sannsynlig oppdateres.

Ring oss: +48 790 377 775