al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10, 80-244 Gdańsk +48 790 377 775 [email protected]
NO Norsk

Straffegjennomføring – elektronisk kontroll, avbrudd i soningen, prøveløslatelse

Vi bistår domfelte og deres familier etter dommen: vi utarbeider søknader om elektronisk kontroll (fotlenke), utsettelse av og avbrudd i soningen, prøveløslatelse, fellesdom og sletting av domfellelse, og representerer klienter for straffegjennomføringsdomstolen.

En rettskraftig dom avslutter ikke saken. Fra da av løper straffegjennomføringssaken (postępowanie wykonawcze), der det treffes avgjørelser som er like viktige som i selve straffesaken: om straffen skal sones i fengsel eller hjemme med fotlenke; om den kan utsettes, avbrytes eller forkortes ved prøveløslatelse; om boten kan deles opp i avdrag før retten beslutter forvandlingsstraff. Mange av disse avgjørelsene treffes etter søknad – og det er innholdet i søknaden og de vedlagte dokumentene som avgjør hva retten får mulighet til å vurdere.

Vi bistår domfelte og deres familier i alle faser av straffegjennomføringen: vi utarbeider begrunnede søknader, deltar i rettsmøter i straffegjennomføringsdomstolen (sąd penitencjarny) og inngir kjæremål. Vi bygger på den polske straffegjennomføringsloven (Kodeks karny wykonawczy, heretter k.k.w.) i konsolidert tekst fra 2026 (Dz. U. z 2026 r. poz. 1307) og på den polske straffeloven (Kodeks karny, k.k.).

Forsvarer i straffegjennomføringssaken

Den domfelte kan bruke en forsvarer som er oppnevnt i straffegjennomføringssaken (art. 8 § 1 k.k.w.). Samtaler mellom en domfelt som sitter i fengsel og forsvareren under besøk, og telefonsamtaler mellom dem, er ikke underlagt kontroll (art. 8 § 3 k.k.w.).

Familien kan kontakte oss på vegne av den domfelte – for at vi skal kunne handle i saken, trengs det likevel en fullmakt undertegnet av den domfelte selv. I spørsmål som ikke er regulert i k.k.w., gjelder den polske straffeprosessloven (Kodeks postępowania karnego, k.p.k.) (art. 1 § 2 k.k.w.); derfor inngis kjæremål over en beslutning som hovedregel innen 7 dager fra den ble kunngjort, og når loven krever forkynnelse – fra forkynnelsen (art. 460 k.p.k.).

Innkalling til soning – hva skjer etter dommen

Straffegjennomføringssaken innledes uten opphold når avgjørelsen er blitt tvangskraftig (art. 9 § 1 k.k.w.). I motsetning til hva mange tror, er hovedregelen at retten beslutter at den som er dømt til fengselsstraff, skal pågripes og bringes til varetektsfengsel (areszt śledczy) (art. 79 § 1 k.k.w.). Først etter søknad fra den domfelte kan retten i begrunnede tilfeller innkalle vedkommende til å møte til fastsatt tid i det varetektsfengselet som ligger nærmest hans faste oppholdssted – dersom hans tidligere opptreden gir grunn til å anta at han vil møte (art. 79 § 1a k.k.w.). Møter han ikke til tross for innkallingen, beslutter retten at han skal pågripes og fremstilles, og pålegger ham kostnadene (art. 79 § 2 k.k.w.).

Derfor bør søknader – om innkalling til å møte selv, om utsettelse eller om elektronisk kontroll – inngis så tidlig som mulig. At det er inngitt en søknad, stanser ikke i seg selv fullbyrdelsen av avgjørelsen, med mindre retten i et særlig begrunnet tilfelle bestemmer noe annet (art. 9 § 4 k.k.w.). Ønsker du at fullbyrdelsen skal stanses til søknaden er behandlet, må du uttrykkelig be om det og begrunne det.

Elektronisk kontroll (SDE) – soning hjemme med fotlenke

Straffegjennomføringsdomstolen kan tillate at fengselsstraff sones med elektronisk kontroll (system dozoru elektronicznego, SDE) dersom alle vilkårene i art. 43la § 1 k.k.w. er oppfylt:

  • den idømte straffen overstiger ikke ett år og 6 måneder – eller er kortere enn 3 år, og det gjenstår ikke mer enn 6 måneder å sone i fengsel,
  • vilkårene i art. 64 § 2, art. 64a og art. 65 § 1 og 2 k.k. foreligger ikke (blant annet såkalt gjentatt tilbakefall (multirecydywa)),
  • det foreligger ikke særlige hensyn som tilsier at straffens formål ikke vil bli oppnådd ved denne soningsformen,
  • den domfelte har et fast oppholdssted,
  • myndige husstandsmedlemmer har gitt skriftlig samtykke, som også omfatter at kontroll kan gjennomføres (art. 43h § 3 k.k.w.),
  • de tekniske forholdene tillater det – det finnes tilgjengelige sendere og opptakere (art. 43h § 1 k.k.w.).

Har den domfelte ennå ikke begynt å sone, vurderer retten i tillegg om sikkerhetshensyn og graden av demoralisering taler for soning i fengsel (art. 43la § 2 k.k.w.); soner han allerede – er det hans hittidige opptreden som teller (art. 43la § 3 k.k.w.). Ved flere straffer som ikke kan slås sammen, og som skal sones etter hverandre, er det summen av dem som teller (art. 43la § 6 k.k.w.). Elektronisk kontroll kan også omfatte forvandlingsstraff i form av fengsel, også for en skattestraffbar handling (art. 43lb k.k.w.).

Retten kan tillate elektronisk kontroll også uten samtykke fra et husstandsmedlem, dersom det åpenbart ikke innebærer uforholdsmessige vanskeligheter for vedkommende og bare i ubetydelig grad griper inn i hans privatliv (art. 43la § 4 k.k.w.). Å trekke tilbake samtykket etter at tillatelsen er gitt, har ingen virkning (art. 43h § 8 k.k.w.).

Søknad om elektronisk kontroll og plikter under kontrollen

Søknaden kan inngis av den domfelte eller hans forsvarer, og også av påtalemyndigheten, en profesjonell kurator ved retten (sądowy kurator zawodowy) eller fengselsdirektøren (art. 43lc k.k.w.). Den inngis skriftlig, med en begrunnelse som viser til omstendighetene i art. 43la § 1–4 k.k.w., og med husstandsmedlemmenes samtykke vedlagt (art. 43ld § 1–3 k.k.w.). Straffegjennomføringsdomstolen bør avsi beslutning innen 30 dager fra søknaden kom inn (art. 43ld § 4 k.k.w.). I begrunnelsen lønner det seg å vise konkret hvor og med hvem den domfelte bor, om han arbeider eller studerer, om han har omsorg for et barn eller en syk person, og om han har gjort opp for skaden – og legge ved dokumentasjon på dette.

Et avslag kan påkjæres (art. 43lk k.k.w.), og ankeinstansen behandler kjæremålet senest 7 dager etter at det kom inn sammen med sakens dokumenter (art. 43lj § 2 k.k.w.). En ny søknad i samme sak som inngis før det har gått 3 måneder fra avslaget, blir ikke behandlet (art. 43ll k.k.w.). Overstiger straffen ikke 4 måneder og den domfelte allerede soner, avgjøres tillatelsen av fengselets straffegjennomføringskommisjon (komisja penitencjarna) – innen 14 dager (art. 43lla § 1, 4 og 7 k.k.w.).

Under kontrollen bærer den domfelte senderen uavbrutt, og ved stasjonær kontroll oppholder han seg på angitt sted til fastsatt tid og besvarer oppringninger til opptakeren (art. 43n k.k.w.). Retten fastsetter tidsrom der han kan forlate stedet – ikke mer enn 12 timer i døgnet, blant annet for å arbeide, få behandling, ha omsorg for et barn eller en syk person eller gjøre nødvendige innkjøp (art. 43na k.k.w.). I særlig viktige saker kan kuratoren tillate at den domfelte forlater kontrollstedet én gang i inntil 7 dager (art. 43p § 1 k.k.w.).

Retten opphever tillatelsen blant annet dersom den domfelte ikke i tide melder at han er klar for installasjon av utstyret, begår en straffbar handling eller unndrar seg sine plikter (art. 43zaa § 1 k.k.w.). En ny tillatelse i samme sak er da utelukket (art. 43zae k.k.w.), og den domfelte bringes til varetektsfengsel uten innkalling (art. 43zad k.k.w.).

Utsettelse av soningen

Utsettelse (odroczenie) skyver starten på fengselsstraffen frem i tid:

  • obligatorisk – ved psykisk sykdom eller annen alvorlig sykdom som gjør soning umulig, til hindringen faller bort; alvorlig sykdom er en tilstand der opphold i fengsel kan true livet eller alvorlig true helsen (art. 150 k.k.w.),
  • fakultativt – for et tidsrom på inntil ett år dersom umiddelbar soning ville få for alvorlige følger for den domfelte eller hans familie; for en gravid kvinne og for en person som alene har omsorg for et barn – inntil 3 år etter barnets fødsel (art. 151 § 1 k.k.w.).

Retten kan pålegge plikter, for eksempel å søke arbeid eller gjennomgå behandling (art. 151 § 4 k.k.w.), og tilbakekalle utsettelsen dersom den domfelte ikke bruker den i samsvar med formålet eller grovt bryter rettsordenen (art. 156 § 1 k.k.w.). Avgjørelsen treffes av den domstolen som avsa dommen i første instans (art. 3 § 1 k.k.w.). I søknaden må «for alvorlige følger» påvises konkret – for eksempel at familien mister sin eneste inntektskilde, at en behandling må fullføres, eller omsorg for en person som ikke klarer seg selv. Generelle utsagn er som regel ikke tilstrekkelige.

Avbrudd i soningen

Avbrudd (przerwa) gjelder en domfelt som allerede soner. Straffegjennomføringsdomstolen innvilger det obligatorisk ved alvorlig sykdom – til hindringen faller bort (art. 153 § 1 k.k.w.), og fakultativt når viktige familiære eller personlige hensyn taler for det, innenfor de samme rammene som ved utsettelse (art. 153 § 2 k.k.w.). Søknad kan også inngis av fengselsdirektøren (art. 153 § 2a k.k.w.). Et nytt avbrudd kan ikke innvilges før det har gått ett år fra den domfelte kom tilbake fra det forrige, med mindre det gjelder alvorlig sykdom eller en annen uforutsett hendelse (art. 153 § 3 k.k.w.). Motsetter påtalemyndigheten seg avbruddet, blir beslutningen tvangskraftig først når den er rettskraftig (art. 154 § 1 k.k.w.).

Har avbruddet vart i minst ett år og den domfelte sonet minst 6 måneder av straffen, kan straffegjennomføringsdomstolen når som helst løslate ham på prøve for resten av straffen – forutsatt at straffen eller summen av straffene ikke overstiger 3 år (art. 155 k.k.w.).

Prøveløslatelse

Retten kan løslate den domfelte på prøve for resten av straffen (warunkowe przedterminowe zwolnienie) bare dersom hans holdning, egenskaper og personlige forhold, omstendighetene ved handlingen og hans oppførsel under soningen gir grunn til å tro at han etter løslatelsen vil overholde rettsordenen, særlig at han ikke vil begå ny straffbar handling (art. 77 § 1 k.k.). At den påkrevde delen av straffen er sonet, er ikke tilstrekkelig i seg selv. Tidsgrensene (art. 78 k.k.):

  • som hovedregel – etter å ha sonet minst halvparten av straffen,
  • gjengangere etter art. 64 § 1 k.k. – etter to tredjedeler,
  • domfelte etter art. 64 § 2 eller art. 64a k.k., eller den som rettsstridig har vanskeliggjort straffegjennomføringen – etter tre fjerdedeler,
  • ved straff på minst 25 år – etter 15 år, ved livstidsstraff – etter 30 år.

Ved straffer som sones etter hverandre, er det summen av dem som teller (art. 79 § 1 k.k.). Den gjenstående delen av straffen utgjør prøvetiden, som ikke kan være kortere enn 2 år og ikke lengre enn 5 år (art. 80 § 1 k.k.). Prøveløslatelse avgjøres av straffegjennomføringsdomstolen i et rettsmøte som bør holdes i fengselet, og den domfelte og forsvareren har rett til å delta (art. 161 § 1 k.k.w.). Retten tar blant annet hensyn til et forlik inngått i mekling (art. 162 § 1 k.k.w.). Kjæremål behandles innen 14 dager (art. 162 § 2 k.k.w.). Etter avslag behandles en ny søknad fra den domfelte eller forsvareren først etter 6 måneder (straff inntil 5 år) eller etter ett år (over 5 år) – art. 161 § 3 og 4 k.k.w.

I prøvetiden kan retten stille den løslatte under tilsyn av en kurator og pålegge ham plikter (art. 159 § 1 k.k.w.). Retten skal tilbakekalle løslatelsen dersom den løslatte har begått en forsettlig straffbar handling som han er idømt ubetinget fengselsstraff for (art. 160 § 1 k.k.w.), og kan tilbakekalle den blant annet ved grove brudd på rettsordenen eller dersom han unndrar seg tilsynet (art. 160 § 3 k.k.w.). Tiden i frihet kommer da ikke til fradrag i straffen (art. 160 § 8 k.k.w.). Er løslatelsen ikke tilbakekalt i prøvetiden og 6 måneder etter den, anses straffen sonet fra løslatelsestidspunktet (art. 82 § 1 k.k.).

Bot, frihetsbegrensningsstraff og betinget straff

Retten pålegger den domfelte å betale boten innen 30 dager og sender den deretter til tvangsinndrivelse (art. 44 k.k.w.). Dersom umiddelbar betaling ville få for alvorlige følger, kan retten dele boten opp i avdrag over et tidsrom på inntil ett år, og i særlige tilfeller – inntil 3 år (art. 49 § 1 og 2 k.k.w.). Fører tvangsinndrivelsen ikke frem, kan retten gjøre om en bot på inntil 120 dagsatser til samfunnsnyttig arbeid – 10 dagsatser tilsvarer én måned arbeid på 20–40 timer (art. 45 § 1 k.k.w.). Nekter den domfelte å arbeide, unndrar seg arbeidet eller er omgjøringen uhensiktsmessig, beslutter retten forvandlingsstraff i form av fengsel – én dag for to dagsatser, ikke mer enn 12 måneder (art. 46 § 1 og 2 k.k.w.). Man kan når som helst slippe forvandlingsstraffen ved å betale resten av boten (art. 47 § 2 k.k.w.).

Gjennomføringen av frihetsbegrensningsstraff (kara ograniczenia wolności) kan retten utsette i inntil 6 måneder (art. 62 § 1 k.k.w.) eller avbryte i inntil ett år (art. 63 § 2 k.k.w.). Unndrar den domfelte seg soningen, beslutter retten forvandlingsstraff i form av fengsel – én dag for to dager gjenstående frihetsbegrensning (art. 65 § 1 k.k.w.). Den domfelte og forsvareren har rett til å delta i dette rettsmøtet (art. 65 § 3 k.k.w.).

Ved betinget fengselsstraff skal retten beslutte at straffen skal fullbyrdes blant annet når den domfelte i prøvetiden har begått en lignende forsettlig straffbar handling og er idømt ubetinget fengselsstraff (art. 75 § 1 k.k.), og kan beslutte det ved grove brudd på rettsordenen eller dersom han unndrar seg bot, tilsyn eller pålagte plikter (art. 75 § 2 k.k.). Retten kan da forkorte straffen, med ikke mer enn halvparten (art. 75 § 3a k.k.). Slik beslutning kan ikke treffes senere enn ett år etter at prøvetiden er utløpt (art. 75 § 4 k.k.).

Fellesdom

Har gjerningspersonen begått flere straffbare handlinger før det falt en første dom, selv om den ikke var rettskraftig, for noen av dem, og straffene er idømt i separate saker, fastsetter retten en fellesstraff (kara łączna) (art. 85 § 1 k.k.) – innenfor rammen fra den strengeste av straffene til summen av dem, men ikke mer enn 30 års fengsel (art. 86 § 1 k.k.). Fellesdom (wyrok łączny) avsies av den domstolen som avsa den siste fellende dommen i første instans, og når domstoler av ulik rang har dømt – av den høyere domstolen (art. 569 § 1 og 2 k.p.k.), av eget tiltak eller etter søknad fra den domfelte eller påtalemyndigheten (art. 570 k.p.k.). Overstiger fellesstraffen ikke den tiden som allerede er sonet, beslutter rettens leder straks løslatelse, med mindre den domfelte er frihetsberøvet i en annen sak (art. 576 § 2 k.p.k.).

En søknad er ikke alltid til fordel for den domfelte. Retten kan slå sammen betingede straffer og idømme en ubetinget fellesstraff – én måned betinget straff regnes som 15 dager ubetinget straff (art. 89 § 1a og 1b k.k.). Fra en straff som den domfelte er prøveløslatt fra, regnes bare den tiden som faktisk er sonet (art. 82 § 2 k.k.). Før vi inngir søknad, analyserer vi alle dommene og regner gjennom de mulige alternativene.

Sletting av domfellelse og foreldelse av straffegjennomføring

Når domfellelsen er slettet (zatarcie skazania), anses den som om den aldri har funnet sted, og registreringen fjernes fra strafferegisteret (art. 106 k.k.). Slettingen skjer automatisk i kraft av loven: ved fengselsstraff – 10 år etter at straffen er sonet, ettergitt eller foreldet (art. 107 § 1 k.k.), ved frihetsbegrensningsstraff – etter 3 år (art. 107 § 4 k.k.), ved bot – etter ett år (art. 107 § 4a k.k.), og ved betinget straff – ett år etter at prøvetiden er utløpt (art. 76 § 1 k.k.).

Etter søknad fra den domfelte kan retten beslutte sletting allerede etter 5 år, dersom den domfelte har overholdt rettsordenen og fengselsstraffen ikke oversteg 3 år (art. 107 § 2 k.k.). Sletting skjer ikke før et straffetiltak (środek karny), en inndragning eller et kompensasjonstiltak er gjennomført (art. 107 § 6 k.k.) – en erstatning fastsatt i dommen som ikke er betalt, blokkerer slettingen. Ved flere domfellelser kan bare alle slettes samtidig (art. 108 k.k.).

Straffen kan ikke fullbyrdes dersom det har gått 30 år siden dommen ble rettskraftig (fengselsstraff over 5 år), 15 år (inntil 5 år) eller 10 år (andre straffer) – art. 103 § 1 k.k. Soning av fengselsstraff i samme eller en annen sak stanser foreldelsesfristen (art. 15 § 4 k.k.w.).

Straffegjennomføringsdomstoler i Gdańsk og Pommern

Straffegjennomføringsdomstolen er den regiondomstolen (Sąd Okręgowy) i hvis domkrets den domfelte oppholder seg (art. 3 § 2 k.k.w.); i saker om elektronisk kontroll – denne domstolen eller fengselets straffegjennomføringskommisjon (art. 43e § 1 k.k.w.). I Gdańsk behandles disse sakene av VI Wydział Penitencjarny i Nadzoru nad Wykonywaniem Orzeczeń Karnych Sądu Okręgowego w Gdańsku (6. avdeling for straffegjennomføring og tilsyn med fullbyrdelse av straffedommer ved Regiondomstolen i Gdańsk), ul. Nowe Ogrody 30/34. Soner den domfelte i en anstalt som ligger i en annen regiondomstols domkrets, behandles søknader om prøveløslatelse eller avbrudd av straffegjennomføringsdomstolen i den domkretsen. Utsettelse, avdrag på bot, forvandlingsstraff og sletting etter søknad hører som hovedregel under den domstolen som avsa dommen i første instans (art. 3 § 1 k.k.w.).

Advokatfirmaet holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Vi fører straffegjennomføringssaker i Trebyen (Trójmiasto) og hele Pommern fylke (województwo pomorskie), og etter ønske fra klienten også i andre deler av Polen. Før dommen – se strafferett og skattestraffesaker. Når den domfelte sitter i fengsel, er det nok at familien tar kontakt med oss.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sone straffen hjemme med fotlenke?

Det er mulig dersom straffen ikke overstiger ett år og 6 måneder (eller er kortere enn 3 år, og det ikke gjenstår mer enn 6 måneder å sone), det ikke foreligger gjentatt tilbakefall, du har et fast oppholdssted, myndige husstandsmedlemmer samtykker skriftlig, og utstyret er tilgjengelig (art. 43la § 1 k.k.w.). Retten vurderer også om straffens formål vil bli oppnådd ved denne soningsformen.

Stanser en søknad om elektronisk kontroll innkallingen til fengsel?

Ikke automatisk. At det er inngitt en søknad, stanser ikke fullbyrdelsen av avgjørelsen, med mindre retten i et særlig begrunnet tilfelle bestemmer noe annet (art. 9 § 4 k.k.w.). Søknaden bør inngis tidlig, og man bør samtidig be om at soningen stanses.

Når kan jeg søke om prøveløslatelse?

Som hovedregel etter å ha sonet halvparten av straffen, ved tilbakefall – etter to tredjedeler eller tre fjerdedeler (art. 78 k.k.). Det kreves en positiv prognose (art. 77 § 1 k.k.). Etter avslag behandles en ny søknad etter 6 måneder eller etter ett år, avhengig av straffens lengde (art. 161 § 3 og 4 k.k.w.).

Kan familien selv søke om avbrudd i soningen eller prøveløslatelse?

Rett til å søke har den domfelte og hans forsvarer, og blant andre påtalemyndigheten, fengselsdirektøren og kuratoren (art. 19 § 1, art. 153 § 2a, art. 161 § 2 k.k.w.). Familien kan likevel skaffe en forsvarer – med fullmakt fra den domfelte – og fremskaffe dokumenter som bekrefter viktige familiære hensyn.

Jeg har ikke råd til å betale boten. Hva kan jeg gjøre?

Man kan søke om å få boten delt opp i avdrag – over inntil ett år, og i særlige tilfeller inntil 3 år (art. 49 k.k.w.). Fører tvangsinndrivelsen ikke frem, kan retten gjøre om boten til samfunnsnyttig arbeid (art. 45 k.k.w.). Forvandlingsstraff i form av fengsel kan man slippe ved å betale det gjenstående beløpet (art. 47 § 2 k.k.w.).

Når blir domfellelsen min slettet?

Ved bot ett år etter at den er betalt, ved frihetsbegrensningsstraff etter 3 år, ved fengselsstraff etter 10 år, og ved betinget straff – ett år etter at prøvetiden er utløpt (art. 107 og art. 76 § 1 k.k.). Sletting skjer ikke så lenge for eksempel plikten til å erstatte skaden ikke er oppfylt (art. 107 § 6 k.k.).

Lønner det seg alltid med fellesdom?

Nei. Retten kan slå sammen betingede straffer med en ubetinget straff og idømme en ubetinget fellesstraff (art. 89 § 1a og 1b k.k.). Før man inngir søknad, bør man analysere alle dommene og regne gjennom de mulige alternativene.

Ring oss: +48 790 377 775