Familiesaker handler ikke bare om regler, men også om følelser, barn og en formue som er bygget opp i fellesskap. Derfor starter vi det første møtet med en samtale om hva du egentlig trenger, og vi sier rett ut hva som kan oppnås — i retten eller i enighet med den andre parten. Der det er mulig, ser vi etter minnelige løsninger, fordi de som regel er raskere, billigere og mindre belastende for barna. Der det ikke er mulig å bli enige, fører vi saken konsekvent og sørger for bevisene.
Nedenfor beskriver vi hvordan de vanligste familiesakene forløper: skilsmisse og separasjon, foreldreansvar og samvær med barnet, underholdsbidrag, ektefellenes formue og saker om barnets avstamning.
Skilsmisse trinn for trinn
Vilkår. Retten innvilger skilsmisse når samlivet mellom ektefellene er fullstendig og varig brutt sammen — det vil si at det følelsesmessige, fysiske og økonomiske fellesskapet har opphørt, og ingenting tyder på at det vil komme tilbake (artikkel 56 § 1 i den polske familie- og vergemålsloven (Kodeks rodzinny i opiekuńczy, k.r.o.)). Selv om samlivet er brutt, er skilsmisse ikke tillatt dersom felles mindreårige barns beste ville lide under den, eller dersom den ville stride mot prinsippene for sosialt samliv (zasady współżycia społecznego) (artikkel 56 § 2). Skilsmisse kan heller ikke oppnås av den ektefellen som alene har skylden for samlivsbruddet, med mindre den andre samtykker eller nektelsen av samtykke strider mot prinsippene for sosialt samliv (artikkel 56 § 3).
Skyld. Retten avgjør om, og i så fall hvilken av ektefellene, som har skylden for samlivsbruddet. På felles begjæring fra begge avstår retten fra å ta stilling til skyldspørsmålet (artikkel 57). Beslutningen om å kreve skylden fastslått får konsekvenser: den forlenger som regel saken og krever bevis (vitner, korrespondanse, dokumenter), men den påvirker omfanget av bidragsplikten mellom tidligere ektefeller (se nedenfor). Dette gjennomgår vi grundig før stevningen inngis.
Domstol og stevning. Skilsmissesaker behandles i første instans av regiondomstolen (sąd okręgowy) (artikkel 17 punkt 1 i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.)). Stevningen inngis utelukkende til den domstolen i hvis distrikt ektefellene sist hadde felles bosted, dersom minst én av dem fortsatt bor eller oppholder seg der; ellers til domstolen der saksøkte har bosted, og først når heller ikke dette grunnlaget foreligger, til domstolen der saksøkeren har bosted (artikkel 41 k.p.c.). Rettsgebyret for stevningen er 600 zł (artikkel 26 nr. 1 i loven om rettsgebyrer i sivile saker (ustawa o kosztach sądowych w sprawach cywilnych)). Dersom retten innvilger skilsmisse uten å ta stilling til skyldspørsmålet etter felles begjæring fra partene, betales halvparten av gebyret tilbake når dommen er rettskraftig (artikkel 79 nr. 1 punkt 3 bokstav b i denne loven).
Til stevningen vedlegges som hovedregel en forkortet vigselsattest, fødselsattester for felles mindreårige barn og dokumenter om barnas situasjon og partenes inntekter — særlig når saken skal avgjøre spørsmålet om underholdsbidrag.
Forløp. Rettsmøtene holdes for lukkede dører (artikkel 427 k.p.c.). Retten fastslår først og fremst omstendighetene rundt samlivsbruddet og barnas situasjon (artikkel 441 k.p.c.); avgjørelsen kan ikke bygge utelukkende på at den andre parten innrømmer faktiske forhold (artikkel 431 k.p.c.). Når saksøkte erkjenner kravet og ektefellene ikke har felles mindreårige barn, kan retten begrense bevisførselen til partsforklaringer (artikkel 442 k.p.c.) — da avsluttes saken ofte etter ett rettsmøte. Dersom det er utsikter til å bevare ekteskapet, kan retten henvise partene til mekling (artikkel 436 k.p.c.) eller stanse saken én gang (artikkel 440 k.p.c.). En fullmektig i en skilsmissesak må ha en fullmakt som er gitt for akkurat denne saken (artikkel 426 k.p.c.).
Hva dommen avgjør. I skilsmissedommen skal retten obligatorisk ta stilling til foreldreansvaret (władza rodzicielska) for felles mindreårige barn, til samværet med dem (med mindre partene i fellesskap ber om at retten ikke gjør dette) og til hvor mye hver av foreldrene skal bære av kostnadene til barnas underhold og oppdragelse (artikkel 58 § 1–1b k.r.o.). Dersom ektefellene bor i en felles bolig, avgjør retten hvordan den skal brukes, og i unntakstilfeller kan retten beslutte utkastelse av den ektefellen som ved sin grovt klanderverdige atferd gjør felles bosted umulig (artikkel 58 § 2). Etter begjæring kan retten også dele felleseiet, dersom det ikke fører til uforholdsmessig forsinkelse (artikkel 58 § 3) — i praksis skjer dette hovedsakelig når ektefellene er enige om delingen.
Saker «i mellomtiden». Mens en skilsmissesak pågår, kan det ikke reises egen sak om underholdsbidrag mellom ektefellene og til felles barn for perioden etter at stevningen ble inngitt, og heller ikke egen sak om foreldreansvar eller samvær — slike spørsmål avgjøres av skilsmissedomstolen ved midlertidig avgjørelse (zabezpieczenie) (artikkel 445 og 4451 k.p.c.). Begjæring om midlertidig avgjørelse om underholdsbidrag, barnas bosted eller samvær kan inngis sammen med stevningen.
Etternavn. En fraskilt ektefelle som endret etternavn ved ekteskapsinngåelsen, kan innen ett år fra dommen ble rettskraftig gå tilbake til sitt tidligere etternavn ved erklæring for lederen av folkeregisterkontoret (urząd stanu cywilnego) (artikkel 59 k.r.o.).
Separasjon
Separasjon er en løsning for ektefeller der samlivsbruddet er fullstendig, men ikke nødvendigvis varig — eller som av ulike grunner ikke ønsker skilsmisse (artikkel 611 k.r.o.). Separasjon har som hovedregel de samme virkningene som skilsmisse (artikkel 614), herunder at det oppstår særeie (artikkel 54), men en separert ektefelle kan ikke inngå nytt ekteskap. Dersom ektefellene ikke har felles mindreårige barn, kan retten innvilge separasjon etter felles begjæring, uten å ta stilling til skyldspørsmålet (artikkel 611 § 3 og 613 § 2). Rettsgebyret for en stevning om separasjon er 600 zł, og for en begjæring om separasjon etter felles begjæring 100 zł (artikkel 26 nr. 1 og artikkel 37 i loven om rettsgebyrer i sivile saker). Separasjonen kan oppheves etter felles begjæring fra ektefellene (artikkel 616).
Foreldreansvar og samvær med barnet
Foreldreansvaret tilkommer begge foreldrene (artikkel 93 k.r.o.), og viktige spørsmål for barnet — f.eks. valg av skole, medisinsk behandling eller varig flytting til utlandet — avgjør foreldrene i fellesskap; blir de ikke enige, avgjør vergemålsdomstolen (sąd opiekuńczy) (artikkel 97 § 2). Når foreldrene bor hver for seg, kan retten fastsette hvordan foreldreansvaret og samværet skal utøves. Dersom foreldrene legger fram en skriftlig avtale som er til barnets beste (en såkalt foreldreplan, plan wychowawczy), lar retten begge beholde foreldreansvaret (artikkel 107 § 1). Dersom det ikke foreligger avtale, kan retten, under hensyn til barnets rett til å bli oppdratt av begge foreldrene, overlate utøvelsen av foreldreansvaret til den ene og begrense den andres foreldreansvar til bestemte plikter og rettigheter (artikkel 107 § 2).
Begrensning og fratakelse av foreldreansvar. Når barnets beste er truet, treffer retten nødvendige tiltak — f.eks. pålegger samarbeid med en familieveileder eller setter utøvelsen av foreldreansvaret under tilsyn av en tilsynsfører (kurator) (artikkel 109). Fratakelse av foreldreansvar skjer ved varig hindring, misbruk av foreldreansvaret eller grov forsømmelse av pliktene (artikkel 111).
Samvær. Samvær er en rettighet og en plikt både for forelderen og for barnet — uavhengig av foreldreansvaret (artikkel 113). Det omfatter møter, å ta barnet med utenfor dets faste bosted, telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon. Når barnet bor hos den ene forelderen, fastsetter foreldrene i fellesskap hvordan samværet med den andre skal foregå, og ved uenighet avgjør retten (artikkel 1131). Retten kan begrense samværet, f.eks. til møter i nærvær av en tilsynsfører, og når samværet alvorlig truer barnets beste, forby det (artikkel 1132–1133). De samme reglene gjelder tilsvarende for barnets samvær med søsken og besteforeldre (artikkel 1136).
Saksbehandling. Disse sakene behandles, utenom skilsmisse, av vergemålsdomstolen, det vil si familiedomstolen (artikkel 568 k.p.c.) — som hovedregel distriktsdomstolen (sąd rejonowy) der barnet har bosted (artikkel 507 og 569 k.p.c.). Rettsgebyret for begjæringen er som hovedregel 100 zł (artikkel 23 i loven om rettsgebyrer). Kjennelser om foreldreansvar og samvær avsies etter rettsmøte og kan fullbyrdes når de er rettskraftige (artikkel 579 k.p.c.), og derfor er det ofte behov for en midlertidig avgjørelse mens saken pågår. Retten hører barnet dersom barnets utvikling og modenhet tillater det — utenfor rettssalen — og tar hensyn til barnets fornuftige ønsker (artikkel 2161 og 576 k.p.c.). I mange saker innhenter retten en uttalelse fra et sakkyndig team.
Når samværet ikke gjennomføres. Dersom forelderen som barnet bor hos, hindrer samvær som er fastsatt i en avgjørelse eller et forlik, kan retten varsle at vedkommende vil bli pålagt å betale et bestemt beløp for hver overtredelse, og deretter pålegge betaling (artikkel 59815–59816 k.p.c.). En tilsvarende ordning gjelder for den samværsberettigede forelderen som bryter pliktene etter avgjørelsen eller forliket — f.eks. ikke bringer barnet tilbake til avtalt tid. Før vi fremmer en begjæring, hjelper vi deg med å samle bevis — korrespondanse, notater om mislykkede møter, vitner.
Underholdsbidrag
Hvem og hvor mye. Foreldrene har bidragsplikt overfor et barn som ennå ikke er i stand til å forsørge seg selv — også etter at det er blitt myndig, f.eks. under utdanning (artikkel 133 § 1 k.r.o.). Overfor et myndig barn kan foreldrene unndra seg bidragsplikten når den medfører uforholdsmessig stor belastning for dem, eller når barnet ikke anstrenger seg for å bli selvforsørget (artikkel 133 § 3). Bidragets omfang avhenger av den berettigedes rimelige behov og av den bidragspliktiges inntektsevne og økonomiske muligheter (artikkel 135 § 1) — det avgjørende er ikke bare hvor mye noen tjener, men hvor mye vedkommende kunne ha tjent. Dersom den bidragspliktige uten gyldig grunn har sagt opp jobben eller gått over til en dårligere betalt jobb i løpet av de tre årene før saken, tas det ikke hensyn til dette (artikkel 136). Den polske barnetrygden («800+», świadczenie wychowawcze) påvirker ikke bidragets størrelse (artikkel 135 § 3).
Bevis. De rimelige behovene må dokumenteres: en oversikt over månedlige kostnader (mat, bolig, skole, fritidsaktiviteter, helse, ferie) med kvitteringer. For den bidragspliktige — inntektsbekreftelser, selvangivelser, opplysninger om formue. Vi hjelper deg med å utarbeide en slik oversikt, slik at den er pålitelig og holder i retten.
Domstol og kostnader. Bidragssaker behandles av distriktsdomstolen (artikkel 17 punkt 4 k.p.c. unntar dem fra regiondomstolens kompetanse), og søksmål kan reises der den berettigede har bosted (artikkel 32 k.p.c.). Den som krever underholdsbidrag, betaler ikke rettsgebyr (artikkel 96 nr. 1 punkt 2 i loven om rettsgebyrer). En dom som tilkjenner underholdsbidrag, gir retten av eget tiltak umiddelbar tvangskraft — for terminer som forfaller etter at stevningen ble inngitt, og for tidligere perioder for høyst tre måneder (artikkel 333 § 1 punkt 1 k.p.c.).
Midlertidig avgjørelse. Allerede sammen med stevningen kan det begjæres midlertidig avgjørelse om underholdsbidrag for tiden saken pågår; det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre kravet (artikkel 753 k.p.c.). Ved fastsettelse av farskap er midlertidig avgjørelse mulig selv før barnet er født (artikkel 754 k.p.c.).
Endring og foreldelse. Ved endrede forhold — f.eks. at barnet har begynt på en skole med høyere kostnader, at den bidragspliktige har mistet jobben eller tjener betydelig mer — kan det kreves at bidraget økes eller reduseres (artikkel 138 k.r.o.). Bidragsterminer foreldes etter tre år (artikkel 137 § 1).
Underholdsbidrag mellom tidligere ektefeller. En ektefelle som ikke er funnet å ha eneskylden, og som er i økonomisk nød, kan kreve bidrag fra den tidligere ektefellen. Dersom den ene er funnet å ha eneskylden og skilsmissen har ført til en vesentlig forverring av den andres økonomiske situasjon, kan retten tilkjenne bidrag selv om det ikke foreligger nød (artikkel 60 § 1–2 k.r.o.). Når den bidragspliktige er den ektefellen uten skyld, opphører plikten som hovedregel fem år etter skilsmissen (artikkel 60 § 3).
Tvangsfullbyrdelse. Namsmannen (komornik) har ved underholdsbidrag større muligheter enn ved vanlig gjeld: inntil tre femtedeler av lønnen kan beslaglegges (artikkel 1083 § 1 k.p.c.), og namsmannen skal periodisk, minst hver 6. måned, av eget tiltak kartlegge skyldnerens inntekter og formue (artikkel 1086 k.p.c.).
Ektefellenes formue
Felleseie og særeie. Ved ekteskapsinngåelsen oppstår et lovbestemt formuefellesskap (wspólność ustawowa) som omfatter det ektefellene erverver mens det består — særlig lønn og inntekter (artikkel 31 k.r.o.). Til den personlige formuen hører blant annet det som ble ervervet før ekteskapet, samt arv og gaver, med mindre arvelateren eller giveren har bestemt noe annet (artikkel 33). Salg eller pantsettelse av en felles fast eiendom krever samtykke fra den andre ektefellen (artikkel 37).
Ektepakt og særeie. En formuesavtale — ektepakt (intercyza) (utvidelse eller begrensning av fellesskapet, særeie, særeie med utjevning av formuesøkning) — inngås i form av notarialdokument (akt notarialny) — før ekteskapet eller under ekteskapet (artikkel 47). Overfor tredjepersoner kan den bare påberopes dersom de kjente til at den var inngått og hvilken type den var (artikkel 471). Av viktige grunner — f.eks. gjeld, ødselhet eller langvarig faktisk atskillelse — kan hver av ektefellene kreve at retten fastsetter særeie (artikkel 52); rettsgebyret for stevningen er 200 zł (artikkel 27 punkt 6 i loven om rettsgebyrer). I unntakstilfeller kan retten fastsette særeie med tilbakevirkende kraft.
Deling av formuen. Etter at fellesskapet har opphørt (skilsmisse, separasjon, særeie), er andelene som hovedregel like store (artikkel 43 § 1 og 501 k.r.o.). Av viktige grunner kan det kreves at andelene fastsettes ulikt, og det tas da også hensyn til personlig innsats i barneoppdragelsen og husholdningen (artikkel 43 § 2–3). Ved delingen gjøres det opp for utlegg fra felleseiet til særeiet og omvendt (artikkel 45) — f.eks. når egenkapitalen til en bolig kom fra en gave fra den ene ektefellens foreldre. Saken behandles som frivillig rettergang (postępowanie nieprocesowe) av distriktsdomstolen der formuen befinner seg (artikkel 507 og 566–567 k.p.c.). Rettsgebyret for begjæringen er 1000 zł, og når begjæringen inneholder et omforent forslag til deling, 300 zł (artikkel 38 i loven om rettsgebyrer). Delingen kan også skje ved avtale, og når formuen omfatter fast eiendom, i form av notarialdokument (mer om transaksjoner på siden fast eiendom).
Bolig med lån. Et boliglån deles ikke av retten i saken om deling av formuen — begge ektefellene forblir som regel skyldnere overfor banken inntil banken samtykker i en endring. Derfor fastslår vi ved delingen eiendommens verdi, lånesaldoen, hvem som overtar boligen og nedbetalingen, samt oppgjøret for avdrag som er betalt etter at fellesskapet opphørte. Ofte er den beste løsningen et forlik kombinert med en samtale med banken.
Barnets avstamning
Et barn som er født under ekteskapet eller før det har gått 300 dager etter at ekteskapet opphørte, anses som barn av morens ektemann (artikkel 62 k.r.o.). Denne presumsjonen kan bare tilbakevises i en sak om nektelse av farskap. Morens ektemann har ett år på seg til å reise sak fra den dagen han fikk vite at barnet ikke er hans, men ikke senere enn til barnet blir myndig (artikkel 63); moren — ett år fra den dagen hun fikk vite at barnet ikke er ektemannens (artikkel 69); barnet — ett år fra den dagen det fikk vite om dette, men ikke før det er blitt myndig (artikkel 70).
Når det ikke foreligger noen presumsjon for at barnet er morens ektemanns, fastsettes farskapet ved erkjennelse for lederen av folkeregisterkontoret (artikkel 73) eller av retten (artikkel 84). En mann som har erkjent farskap, kan innen ett år etter at han fikk vite at barnet ikke er hans, kreve at erkjennelsen kjennes uten virkning (artikkel 78). Saker om fastsettelse og nektelse av farskap behandles av distriktsdomstolen (artikkel 17 punkt 1 k.p.c.). Den parten som krever farskap fastsatt og krav knyttet til dette, betaler ikke rettsgebyr (artikkel 96 nr. 1 punkt 1 i loven om rettsgebyrer), og rettsgebyret for en stevning om nektelse av farskap er 200 zł (artikkel 27 punkt 4). Det avgjørende beviset er som regel en DNA-test som retten beslutter.
Ettårsfristene i disse sakene er absolutte — har du tvil om farskapet, bør du kontakte oss så snart som mulig.
Mekling og forlik
I enhver familiesak kan retten henvise partene til mekling — også i skilsmissesaker, når det gjelder underholdsbidrag, foreldreansvar, samvær og formuesspørsmål (artikkel 4452 k.p.c.). Mekling kan også innledes før saken. Vi forbereder klienter til mekling, hjelper dem med å avklare hva de er opptatt av og hva som er akseptabelt, og utarbeider innholdet i forliket eller foreldreavtalen slik at det egner seg for godkjenning av retten og for gjennomføring.
Typiske feil
- å flytte ut uten å avklare hvor barna skal bo og hvordan samværet skal foregå — uten midlertidig avgjørelse kan de faktiske forholdene sementeres i flere måneder,
- å kreve skylden fastslått «av prinsipp», uten bevis og uten å vurdere hva det i realiteten vil endre,
- å samtykke i deling av formuen eller å «skrive over» boligen uten oppgjør for lånet og utleggene,
- å undervurdere eller overdrive kostnadene til barnets underhold — retten vurderer dem kritisk, og tap av troverdighet skader hele saken,
- å oversitte ettårsfristene i saker om nektelse av farskap,
- å trekke barna inn i foreldrenes konflikt, f.eks. ved å bruke dem til å bringe beskjeder eller spørre dem hvem de vil bo hos.
Slik arbeider vi
På det første møtet lytter vi, ordner fakta og peker på mulige veier — minnelig og rettslig — med deres reelle konsekvenser og tidsbruk. Vi ber om attester fra folkeregisteret, dokumenter om inntekter og formue, korrespondanse mellom partene og — dersom de finnes — tidligere avgjørelser. Deretter utarbeider vi stevning eller begjæring sammen med begjæring om midlertidig avgjørelse, representerer deg i rettsmøter og i mekling, og etter dommen — ved behov — i saker om endring av bidrag, samvær eller tvangsfullbyrdelse.
Samtaler i familiesaker fører vi med full diskresjon, på kontoret vårt i Gdańsk eller digitalt. Vi representerer klienter fra Gdańsk, Gdynia, Sopot og omegn for distrikts- og regiondomstolene i Pommern, og ved behov også i andre deler av landet. Bestill konsultasjon.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster en skilsmisse i retten?
Rettsgebyret for en stevning om skilsmisse er 600 zł. Dersom retten innvilger skilsmisse uten å ta stilling til skyldspørsmålet etter felles begjæring fra partene, betales halvparten av beløpet tilbake når dommen er rettskraftig. I tillegg kan det komme kostnader til sakkyndige og honorar til fullmektigen.
Hvor lang tid tar en skilsmisse?
En skilsmisse etter avtale, uten at skyldspørsmålet avgjøres og uten tvist om barna, avsluttes ofte etter ett eller to rettsmøter. En sak der skyldspørsmålet skal avgjøres, med mange vitner eller med tvist om barna og sakkyndig uttalelse, tar som regel betydelig lengre tid. Den reelle tidsbruken avhenger også av arbeidsmengden ved den aktuelle domstolen.
Må jeg bevise at den andre ektefellen har skylden?
Nei. Retten tar som hovedregel stilling til skyldspørsmålet, men på felles begjæring fra begge ektefellene avstår den fra dette (artikkel 57 k.r.o.). En avgjørelse om eneskyld har først og fremst betydning for underholdsbidrag mellom tidligere ektefeller.
Fra når kan jeg kreve underholdsbidrag til barnet?
Løpende — fra stevningen inngis, og med begjæring om midlertidig avgjørelse også for tiden saken pågår. For perioden før stevningen ble inngitt kan retten ta hensyn til barnets udekkede behov (artikkel 137 § 2 k.r.o.), men de må dokumenteres.
Kan jeg endre et underholdsbidrag som ble fastsatt for noen år siden?
Ja, dersom forholdene har endret seg — den berettigedes behov eller den bidragspliktiges muligheter (artikkel 138 k.r.o.). Situasjonen på tidspunktet for den forrige avgjørelsen eller det forrige forliket sammenlignes med dagens situasjon.
Den andre forelderen hindrer samværet mitt med barnet. Hva kan jeg gjøre?
Dersom samværet er fastsatt i en avgjørelse eller et forlik, kan du begjære at det varsles pålegg om betaling av et bestemt beløp for hver overtredelse, og deretter begjære at betaling pålegges (artikkel 59815–59816 k.p.c.). Dersom samværet ennå ikke er fastsatt, må du først begjære at det reguleres, helst sammen med en begjæring om midlertidig avgjørelse.
Vi kjøpte boligen under ekteskapet, men egenkapitalen kom fra foreldrene mine. Har det betydning?
Ja. Dersom gaven var til den ene ektefellen og pengene gikk inn i felleseiet, kan det ved delingen kreves oppgjør for utlegget fra særeiet (artikkel 45 k.r.o.). Bevisene er avgjørende: gaveavtale, overføringsbekreftelser, skatteoppgaver.
Kan formuen deles uten å gå til retten?
Ja — ved avtale mellom de tidligere ektefellene, og når formuen omfatter fast eiendom, i form av notarialdokument. Retten trengs når det ikke er enighet om hva formuen består av, hva den er verdt eller hvordan den skal deles.