En forbrukertvist handler oftest om penger, men også om prinsipper: om reklamasjonen ble behandlet riktig, om kunden kunne gå fra avtalen, om butikkens vilkår eller avtalemalen er lovlig. Vi bistår begge sider – forbrukere som ønsker å gjøre rettighetene sine gjeldende på en virksom måte, og næringsdrivende som ønsker korrekte rutiner og en fornuftig håndtering av tvister med kunder.
Nedenfor beskriver vi hvilke rettigheter loven gir forbrukeren, hvilke frister som gjelder for begge parter, hvordan veien fra reklamasjon til domstol ser ut, og hvor feilene oftest oppstår.
Hvem er forbruker
En forbruker er en fysisk person som inngår en avtale med en næringsdrivende som ikke er direkte knyttet til personens nærings- eller yrkesvirksomhet (art. 221 i den polske sivilloven (Kodeks cywilny, k.c.)). Forbrukervernet omfatter delvis også næringsdrivende fysiske personer når avtalen er knyttet til virksomheten deres, men ikke har profesjonell karakter for dem – noe som blant annet vurderes ut fra virksomhetsformålet som er registrert i næringsregisteret CEIDG. Dette gjelder blant annet angreretten ved fjernsalg, rettighetene ved varens manglende samsvar med avtalen, vernet mot urimelige avtalevilkår og forbrukerreglene om mangelsansvar (rękojmia) (art. 7aa i loven om forbrukerrettigheter, art. 3855 og 5564 k.c.). Merk at vurderingen av avtalens «profesjonelle karakter» avhenger av omstendighetene – ved kjøp som er nært knyttet til den næringsdrivendes bransje, gjelder vernet som hovedregel ikke.
Varens manglende samsvar med avtalen – reklamasjon
Fra 1. januar 2023 gjelder ikke sivillovens regler om mangelsansvar (rękojmia) ved salg av varer til forbrukere. Selgerens ansvar følger av reglene i loven om forbrukerrettigheter (ustawa o prawach konsumenta) om varens manglende samsvar med avtalen (art. 43a flg.).
Når varen ikke er i samsvar med avtalen. Det er ikke bare beskrivelsen og spesifikasjonene i avtalen som teller, men også om varen egner seg til de vanlige formålene, har vanlig holdbarhet og sikkerhet, svarer til opplysningene i reklame eller på etiketten, og har den emballasjen, det tilbehøret og den bruksanvisningen man med rimelighet kan forvente (art. 43b). Den næringsdrivende svarer ikke for en bestemt egenskap dersom forbrukeren uttrykkelig er informert om den og uttrykkelig og særskilt har akseptert den (art. 43b nr. 4) – for eksempel ved salg av en outletvare med beskrevet feil.
Hvor lenge. Den næringsdrivende svarer for manglende samsvar som forelå ved leveringen og som viser seg innen to år fra dette tidspunktet. I disse to årene presumeres det at mangelen forelå allerede ved leveringen – det er selgeren som må godtgjøre noe annet (art. 43c nr. 1). Den næringsdrivende kan ikke påberope seg at fristen er utløpt dersom han svikaktig har fortiet mangelen (art. 43c nr. 2).
Hvilke krav og i hvilken rekkefølge. Forbrukeren krever i første omgang reparasjon eller omlevering. Den næringsdrivende kan i stedet for reparasjon omlevere varen (eller omvendt) eller nekte, bare dersom den valgte løsningen er umulig eller vil medføre uforholdsmessige kostnader (art. 43d nr. 1–2). Reparasjon eller omlevering skal skje innen rimelig tid og for den næringsdrivendes regning – inklusive frakt, arbeid, demontering og ny montering (art. 43d nr. 4–6).
Prisavslag eller heving kan forbrukeren kreve når den næringsdrivende har nektet reparasjon og omlevering eller ikke har gjennomført dem, når mangelen består til tross for forsøk på reparasjon, når den er så vesentlig at det er berettiget straks, eller når det er klart at den næringsdrivende ikke vil bringe varen i samsvar med avtalen innen rimelig tid (art. 43e nr. 1). Avtalen kan ikke heves dersom mangelen er uvesentlig – men loven presumerer at den er vesentlig (art. 43e nr. 4). Etter heving skal den næringsdrivende tilbakebetale kjøpesummen innen 14 dager fra varen eller bevis for at den er sendt tilbake, er mottatt (art. 43e nr. 6). Inntil den næringsdrivende har oppfylt sine plikter, kan forbrukeren holde tilbake betalingen (art. 43f).
Frist for svar på reklamasjonen. Som hovedregel har den næringsdrivende 14 dager fra reklamasjonen er mottatt, til å svare på papir eller et annet varig medium (f.eks. e-post). Uteblir svaret innen fristen, anses reklamasjonen som godtatt (art. 7a i loven om forbrukerrettigheter). For den næringsdrivende er dette en av de viktigste fristene i hele kundebehandlingen.
Tjenester og digitalt innhold. Egne regler gjelder for digitalt innhold og digitale tjenester – apper, abonnementer, spill, filer (art. 43h flg.). Ved tjenester som oppussing eller reparasjon gjelder som hovedregel sivillovens regler om verksavtaler (umowa o dzieło), som viser til reglene om mangelsansvar ved kjøp (art. 638 k.c.).
Garanti er noe annet enn reklamasjon
En garanti er en frivillig forpliktelse fra garantisten – som regel produsenten – fastsatt i garantierklæringen (art. 577 k.c.). Er det ikke fastsatt en annen frist, gjelder den i to år fra tingen ble overlevert (art. 577 § 4). Garantierklæringen må tydelig opplyse om at garantien ikke påvirker rettighetene ved manglende samsvar med avtalen (art. 5771). Forbrukeren kan velge hvilken vei han vil gå – reklamasjon hos selgeren og garanti hos produsenten virker uavhengig av hverandre (art. 579). Når garantisten bytter tingen eller foretar en vesentlig reparasjon, løper garantitiden på nytt (art. 581 § 1).
I praksis henviser selgere ofte kunden «til produsentens serviceverksted». Forbrukeren har ingen plikt til å gjøre det – han kan reklamere direkte til selgeren.
Angrerett ved avtaler inngått på nett eller utenfor faste forretningslokaler
Fra en avtale inngått ved fjernsalg (nettbutikk, telefon) eller utenfor den næringsdrivendes faste forretningslokaler kan forbrukeren som hovedregel gå fra avtalen innen 14 dager uten å oppgi grunn (art. 27 nr. 1). Ved avtaler inngått under et uanmeldt besøk i forbrukerens hjem eller på en utflukt er fristen 30 dager (art. 27 nr. 2). Ved salg av varer regnes fristen fra varen er tatt i besittelse (art. 28 punkt 1), ved andre avtaler – fra avtalen ble inngått. For å overholde fristen er det nok å sende erklæringen før fristen utløper (art. 30 nr. 2). Har den næringsdrivende ikke informert om angreretten, forlenges fristen – retten bortfaller først 12 måneder etter at den ordinære fristen er utløpt (art. 29).
Etter bruk av angreretten:
- skal den næringsdrivende tilbakebetale alle innbetalinger, inklusive leveringskostnaden, innen 14 dager fra erklæringen er mottatt (art. 32 nr. 1) – men bare opp til kostnaden for den billigste ordinære leveringsmåten som ble tilbudt (art. 33); den næringsdrivende kan holde tilbake tilbakebetalingen til varen eller bevis for at den er sendt tilbake, er mottatt (art. 32 nr. 3),
- skal forbrukeren sende varen tilbake innen 14 dager fra angreretten ble brukt og bære de direkte returkostnadene, dersom forbrukeren er informert om dette (art. 34 nr. 1–2),
- svarer forbrukeren for verdireduksjon som følge av bruk av varen ut over det som er nødvendig for å fastslå varens art, egenskaper og funksjon (art. 34 nr. 4).
Angrerett gjelder ikke blant annet for varer som er laget etter forbrukerens spesifikasjoner, lett bedervelige varer, varer levert i forseglet emballasje som av hygieniske grunner ikke kan returneres etter åpning, for tjenester som er fullt utført med forbrukerens samtykke, og for fritids- eller reiselivstjenester med en fastsatt dato (art. 38).
Forbrukerkreditt
Fra en avtale om forbrukerkreditt kan forbrukeren gå fra avtalen uten å oppgi grunn innen 14 dager fra den ble inngått (art. 53 i loven om forbrukerkreditt (ustawa o kredycie konsumenckim)). Har kredittgiveren brutt visse opplysningsplikter eller krav til avtalens innhold, kan forbrukeren – etter å ha avgitt en skriftlig erklæring – tilbakebetale kreditten uten renter og andre kostnader (den såkalte sanksjonen «gratis kreditt» (sankcja kredytu darmowego)). Denne retten bortfaller ett år etter at avtalen er oppfylt (art. 45 nr. 1 og 5). Vi gjennomgår kredittavtaler med tanke på slike brudd og fører tvister som springer ut av dem.
Urimelige avtalevilkår og praksis som krenker forbrukernes interesser
En bestemmelse i en forbrukeravtale som ikke er individuelt forhandlet, og som former forbrukerens rettigheter i strid med god skikk og grovt krenker forbrukerens interesser, er ikke bindende for forbrukeren – mens resten av avtalen gjelder (art. 3851 k.c.). En eksempelliste over slike vilkår finnes i art. 3853 k.c. – for eksempel fraskrivelse av den næringsdrivendes ansvar, ensidig endring av avtalen eller grovt urimelige bøter. I en enkeltstående tvist er det domstolen som tar stilling til dette.
Uavhengig av enkeltstående tvister kan presidenten for Konkurranse- og forbrukervernmyndigheten (Prezes UOKiK) ved vedtak erklære en bestemmelse i en avtalemal urimelig og forby bruken av den (art. 23a–23b i loven om konkurranse- og forbrukervern (ustawa o ochronie konkurencji i konsumentów)) og fastslå at en praksis krenker forbrukernes kollektive interesser (art. 24 og 26) – for eksempel villedning om prisen eller hindringer for reklamasjoner. For slike overtredelser kan det ilegges en bot på inntil 10 % av omsetningen (art. 106 nr. 1). Enhver kan melde mistanke om slik praksis (art. 100). Vedtak fra presidenten for UOKiK kan påklages til regiondomstolen i Warszawa (Sąd Okręgowy w Warszawie) – domstolen for konkurranse- og forbrukervern – innen én måned fra forkynnelsen (art. 81).
Fra reklamasjon til domstol – slik foregår det vanligvis
- Skriftlig reklamasjon eller per e-post – med beskrivelse av mangelen, kjøpsdato, kjøpsbevis (kvittering, faktura, bekreftelse på overføring eller bestilling) og et konkret krav. Ta vare på en kopi og bekreftelsen på at den er sendt.
- Den næringsdrivendes svar – innen 14 dager. Uteblitt svar betyr som hovedregel at reklamasjonen er godtatt.
- Påkrav om betaling eller oppfyllelse – når reklamasjonen er avvist, eller godtatt men ikke gjennomført. Et godt forberedt påkrav avslutter ofte tvisten (se også inkasso).
- Utenrettslig bistand – gratis hjelp gis av det lokale forbrukerombudet (powiatowy eller miejski rzecznik konsumentów), som også kan henvende seg til næringsdrivende og reise søksmål på vegne av forbrukere (art. 42 i loven om konkurranse- og forbrukervern). Mekling eller voldgift er også mulig dersom den næringsdrivende samtykker.
- Søksmål – som hovedregel ved domstolen der saksøkte har bopel eller sete (art. 27 i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.)) eller ved domstolen på avtalens oppfyllelsessted, som ved salg av løsøre er stedet varen ble levert eller skulle vært levert (art. 34 k.p.c.). Saker om ytelser opp til 20 000 zł, og saker om mangelsansvar eller garanti når avtalens verdi er opp til 20 000 zł, behandles i forenklet prosess (postępowanie uproszczone) (art. 5051 k.p.c.). Når tvistegjenstandens verdi overstiger 100 000 zł, er regiondomstolen (Sąd Okręgowy) kompetent (art. 17 punkt 4 k.p.c.).
Rettsgebyrer. I saker om formuerettigheter opp til 20 000 zł er gebyret for stevningen fast og avhenger av verdien – for eksempel 100 zł for et beløp fra 500 til 1500 zł, 400 zł for et beløp fra 4000 til 7500 zł og 1000 zł for et beløp fra 15 000 til 20 000 zł. Over 20 000 zł er gebyret 5 % av tvistegjenstandens verdi (art. 13 i loven om rettsgebyrer i sivile saker). Den tapende parten skal som hovedregel erstatte motpartens kostnader – et argument for en grundig vurdering av utsiktene før søksmål reises.
Foreldelse. Forbrukerens krav mot en næringsdrivende foreldes som hovedregel etter seks år, og fristen utløper den siste dagen i kalenderåret (art. 118 k.c.). Den næringsdrivendes krav knyttet til næringsvirksomheten – som hovedregel etter tre år. Etter at foreldelsesfristen er utløpt, kan et krav mot en forbruker ikke kreves oppfylt (art. 117 § 21 k.c.), og domstolen tar hensyn til dette av eget tiltak.
For næringsdrivende
Vi gir råd til nettbutikker og fysiske butikker, tjenesteytere og produsenter. Typisk omfang:
- utarbeidelse eller gjennomgang av nettbutikkens vilkår, avtalemaler og returpolicy – med tanke på opplysningsplikter (art. 12 i loven om forbrukerrettigheter) og urimelige avtalevilkår,
- reklamasjonsrutiner: frister, svarmaler, regler for mottak og retur av varer, skillet mellom reklamasjon og garanti,
- svar på omstridte reklamasjoner, påkrav og henvendelser fra forbrukerombud,
- representasjon i forundersøkelser og saker for presidenten for UOKiK og i klager til domstolen for konkurranse- og forbrukervern,
- rettstvister med forbrukere og med leverandører (regress for mangelfulle varer).
De vanligste risikoene for den næringsdrivende er oversittelse av 14-dagersfristen for svar, begrensning av forbrukerens rettigheter i vilkårene (slike bestemmelser er ugyldige – art. 7 i loven om forbrukerrettigheter), manglende korrekt informasjon om angreretten (som forlenger fristen til 12 måneder) og at kunden bare henvises til garantisten.
For forbrukere
Vi vurderer om reklamasjonen har grunnlag og hvilket krav som er mest fordelaktig, utarbeider reklamasjonen, angreerklæringen eller betalingspåkravet, og når det ikke hjelper – en stevning. I tvister om små beløp sier vi ærlig om kostnadene ved advokatbistand er forsvarlige, og peker på hva du kan gjøre selv eller med hjelp fra forbrukerombudet.
Dette kan du gjøre selv: reklamere skriftlig eller per e-post med et konkret krav, gå fra avtalen ved hjelp av skjemaet i loven eller en vanlig erklæring, ta vare på bevis (bilder av feilen, korrespondanse, bekreftelser på forsendelse) og holde orden på fristene. En advokat er nyttig når den næringsdrivende nekter til tross for en klar situasjon, når det gjelder et større beløp (f.eks. bil, spesialtilpassede møbler, hvitevarer med montering, oppussing), når tvisten gjelder kreditt, eller når det trengs et søksmål.
Typiske feil
- reklamasjon uten et konkret krav (reparasjon, omlevering, prisavslag, heving),
- muntlig reklamasjon uten spor av dato og innhold,
- sammenblanding av reklamasjon og angrerett innen 14 dager – det er to ulike ordninger med ulike frister og virkninger,
- bruk av varen etter at angreretten er brukt, eller retur av varen i en stand som tyder på omfattende bruk,
- antakelsen om at «ingenting kan gjøres» etter at garantien er utløpt – rettighetene ved manglende samsvar med avtalen løper uavhengig,
- på den næringsdrivendes side: uteblitt svar innen 14 dager, svar uten varig medium, vilkår som begrenser lovfestede rettigheter.
Slik arbeider vi
Vi starter med å gå gjennom avtalen, kjøpsbeviset, korrespondansen og bildene. Deretter gir vi en vurdering: hvilke rettigheter som gjelder, hvilke frister og risikoer som foreligger, og om det er verdt å føre tvisten for retten. Vi utarbeider skriv, fører forhandlinger og representerer ved behov i retten (se rettstvister). Advokatfirmaet holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka; vi bistår klienter fra Gdańsk, Gdynia, Sopot og hele Pommern, og mange forbrukersaker kan håndteres helt digitalt. Bestill en konsultasjon.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid har butikken til å svare på en reklamasjon?
Som hovedregel 14 dager fra den ble mottatt. Svarer ikke butikken innen fristen på papir eller et annet varig medium, anses reklamasjonen som godtatt (art. 7a i loven om forbrukerrettigheter).
Kan jeg straks kreve pengene tilbake i stedet for reparasjon?
Som hovedregel har man først krav på reparasjon eller omlevering. Avtalen kan heves straks når mangelen er så vesentlig at det er berettiget, når selgeren har nektet eller ikke gjennomført reparasjon og omlevering, eller når feilen kommer tilbake til tross for reparasjonsforsøk (art. 43e i loven om forbrukerrettigheter).
Varen gikk i stykker etter 18 måneder. Er selgeren fortsatt ansvarlig?
Ja, dersom mangelen forelå ved leveringen – og i to år fra leveringen presumerer loven at den gjorde det. Det er selgeren som må godtgjøre at årsaken for eksempel er feil bruk.
Jeg kjøpte en vare i en fysisk butikk. Kan jeg returnere den innen 14 dager?
Den lovfestede angreretten uten å oppgi grunn gjelder avtaler inngått ved fjernsalg og utenfor faste forretningslokaler. Ved kjøp i en fysisk butikk avhenger retur av en feilfri vare av butikkens velvilje og vilkår. Reklamasjon på grunn av manglende samsvar med avtalen kan fremsettes uavhengig av hvor varen er kjøpt.
Hvem betaler for å sende varen tilbake etter bruk av angreretten?
Forbrukeren bærer den direkte returkostnaden dersom butikken har opplyst om dette. Butikken tilbakebetaler kostnaden for levering til kunden – opp til kostnaden for den billigste ordinære leveringsmåten som ble tilbudt. Ved reklamasjon på grunn av manglende samsvar med avtalen bærer den næringsdrivende fraktkostnadene.
Jeg driver næringsvirksomhet. Kan jeg benytte meg av forbrukerrettighetene?
Delvis – dersom du er en fysisk person og avtalen ikke har profesjonell karakter for deg, noe som blant annet vurderes ut fra virksomhetsformålet som er registrert i CEIDG. Dette gjelder blant annet angrerett ved avtaler inngått på nett, reklamasjon på grunn av varens manglende samsvar med avtalen og urimelige avtalevilkår.
Lønner det seg å gå til retten for noen hundre złoty?
Noen ganger ja, men kostnadene og risikoen må beregnes. Gebyret for stevningen er lavt ved små beløp, saker opp til 20 000 zł behandles i forenklet prosess, og den tapende parten skal som hovedregel erstatte kostnadene. Ofte er det likevel nok med et godt forberedt påkrav eller hjelp fra det lokale forbrukerombudet.