Det nasjonale e-fakturasystemet (Krajowy System e-Faktur, KSeF) omtales som regel i regnskapsspråk. For en næringsdrivende er de rettslige virkningene imidlertid like viktige. Når fakturaen anses «mottatt», avgjør når betalingsfristen begynner å løpe. Hvordan avtalen er formulert, avgjør om skyldneren kan hevde at han ikke har fått fakturaen. Fra 1. januar 2027 kommer i tillegg plikten til å oppgi KSeF-nummeret i bankoverføringen og – etter loven slik den lyder i dag – administrative overtredelsesgebyrer (kary pieniężne) for å utstede fakturaer utenfor systemet. Uavhengig av de administrative sanksjonene finnes det et skattestrafferettslig ansvar for personer som arbeider med fakturering.
Vi arbeider med KSeF som advokater, ikke som regnskapsbyrå. Vi gjennomgår avtaler og utarbeider tillegg til dem, fører tvister om betaling og inndrivelse av krav fra strukturerte fakturaer, representerer næringsdrivende i kontroller og i saker om ileggelse av gebyr, og representerer ledere og regnskapsførere i skattestraffesaker. Rent skattemessige spørsmål, f.eks. merverdiavgiftsoppgjøret for en konkret transaksjon, avklarer vi med klientens skatterådgiver.
Hva som gjelder i dag, og hva som gjelder fra 1. januar 2027
Rettstilstanden per 27. oktober 2026 følger av den polske merverdiavgiftsloven (ustawa o podatku od towarów i usług, konsolidert tekst Dz.U. 2026 poz. 1263) og lovene som endrer den:
- plikten til å utstede strukturerte fakturaer (faktury ustrukturyzowane) i KSeF (art. 106ga nr. 1) gjelder for avgiftspliktige fra 1. februar 2026; avgiftspliktige med et salg inklusive avgift som i 2024 ikke oversteg 200 mill. zł, kunne frem til 31. mars 2026 utstede fakturaer på den tidligere måten (art. 145l),
- frem til 31. desember 2026 kan det fortsatt utstedes fakturaer utenfor KSeF dersom bruttoverdien av salget som er dokumentert med slike fakturaer i den aktuelle måneden, ikke overstiger 10 000 zł (art. 145m), samt fakturaer ved bruk av kassaapparater (art. 145n) – disse unntakene bortfaller ved årets slutt,
- fra 1. januar 2027 må en aktiv merverdiavgiftsregistrert avgiftspliktig (czynny podatnik VAT) som betaler en faktura fra KSeF ved bankoverføring til en annen aktiv merverdiavgiftsregistrert avgiftspliktig, oppgi fakturaens KSeF-nummer eller en samleidentifikator (art. 108g),
- fra 1. januar 2027 skal overtredelsesgebyrene i art. 106ni nr. 1–3 og 5–7 i merverdiavgiftsloven anvendes.
Regjeringens lovforslag (Sejm-trykk nr. 3245), som kom inn til Sejmen 20. oktober 2026, utsetter anvendelsen av disse gebyrene til 1. januar 2028. Førstegangsbehandlingen fant sted på Sejmens møte 21. oktober 2026, og forslaget ble oversendt til komiteen for offentlige finanser (Komisja Finansów Publicznych). Det er fortsatt bare et forslag – inntil loven er vedtatt og kunngjort, må man planlegge ut fra at gebyrene gjelder fra 2027. Forslaget endrer verken fristene for selve KSeF-plikten eller plikten til å oppgi KSeF-nummeret i bankoverføringen.
Faktura i KSeF – når den er utstedt, og når den er mottatt
En strukturert faktura anses utstedt den dagen den sendes til KSeF, og anses mottatt ved bruk av KSeF den dagen systemet tildeler den et identifikasjonsnummer, det vil si KSeF-nummeret (art. 106na nr. 1 og 3 i merverdiavgiftsloven). For en kjøper som mottar fakturaer i systemet, er fakturaen altså «mottatt» når systemet har tildelt den et nummer – uavhengig av om noen i virksomheten har åpnet den.
Man må likevel huske at dette er en definisjon for merverdiavgiftsformål. Hvorfra betalingsfristen løper, avgjøres av avtalen, og i handelstransaksjoner også av loven om motvirkning av for sen betaling i handelstransaksjoner. Denne loven regner fristene fra «forkynnelse for skyldneren av en faktura eller regning som bekrefter levering av varen eller utførelse av tjenesten» – f.eks. kan betalingsfristen i en avtale mellom næringsdrivende som hovedregel ikke overstige 60 dager fra slik forkynnelse (art. 7 nr. 2), og når skyldneren er en stor næringsdrivende og kreditor er en mikro-, liten eller mellomstor næringsdrivende, er dette en absolutt grense (art. 7 nr. 2a). Loven sier ikke uttrykkelig at forkynnelse betyr datoen da KSeF-nummeret ble tildelt. Derfor er det tryggest å avgjøre dette i avtalen.
Et dokument som tidligere er sendt til motparten på e-post som PDF, erstatter ikke en faktura utstedt i KSeF. Brukes en strukturert faktura utenfor systemet – f.eks. når en utskrift eller visualisering av den sendes til motparten – må den være merket med en kode som gir tilgang til den i KSeF og mulighet til å kontrollere opplysningene (art. 106gb nr. 5).
Hvilke avtalebestemmelser som må endres
Mange handelsavtaler omtaler fortsatt fakturaer som sendes per e-post «til den adressen bestilleren har angitt». I kontrakter med forretningspartnere foreslår vi som regel et tillegg til avtalen eller en ensartet bestemmelse i de alminnelige samarbeidsvilkårene som omfatter:
- hvordan fakturaen utstedes og gjøres tilgjengelig – strukturert faktura i KSeF, og for motparter utenfor systemet – en beskrevet overføringsmåte,
- når betalingsfristen begynner å løpe – i stedet for «14 dager fra fakturaen er mottatt» f.eks. «14 dager fra den dagen fakturaen ble tildelt nummer i KSeF», med en egen regel for fakturaer som overføres utenfor systemet,
- tilleggsvilkår – skal betalingen også avhenge av en overtakelsesprotokoll, må dette skrives uttrykkelig, og det må fastsettes hva som skjer dersom bestilleren nekter å signere protokollen,
- opplysninger i bankoverføringen – betalerens plikt til å oppgi KSeF-nummer eller samleidentifikator og kreditors rett til å avregne en innbetaling uten slik merking,
- driftsavbrudd og utilgjengelighet i systemet – hvordan partene skal gå frem når fakturaen ikke kan utstedes eller hentes på vanlig måte, og fra når fristen da regnes,
- kreditnotaer og periodiske oppgjør – årlige rabatter, bonuser, debet- og kreditnotaer, korrigeringer av fakturaer fra 2026 utstedt utenfor KSeF,
Et eget tema er avtaler med regnskapsbyrået og programvareleverandøren. KSeF kan, i tillegg til den avgiftspliktige, brukes av enheter og personer han har utpekt (art. 106nb). Det bør angis klart hvilke tilganger som er gitt, hvilke plikter byrået har ved utstedelse og mottak av fakturaer, hvilke frister som gjelder, og hvem som bærer følgene av feil – herunder et eventuelt overtredelsesgebyr ilagt den avgiftspliktige.
Motparter utenfor KSeF, driftsavbrudd og offline-modus
Ikke alle kjøpere mottar fakturaer i systemet. Når kjøperen f.eks. er en utenlandsk enhet uten sete og fast forretningssted i Polen, en avgiftspliktig som er subjektivt fritatt for merverdiavgift, en enhet uten skatteidentifikasjonsnummer eller en forbruker, gjøres den strukturerte fakturaen tilgjengelig på en måte som er avtalt med kjøperen (art. 106gb nr. 4), og som mottaksdato regnes datoen for faktisk mottak (art. 106na nr. 4). Fakturaer til forbrukere trenger overhodet ikke å utstedes i KSeF (art. 106ga nr. 2 punkt 4), selv om det er mulig. For disse motpartene må bevis for mottak sikres som før – og det bør beskrives i avtalen eller vilkårene.
Loven regulerer også situasjoner der fakturaen oppstår utenfor systemet og først kommer inn i det senere:
- offline-modus – den avgiftspliktige kan utstede fakturaen i samsvar med malen og sende den til KSeF senest første virkedag etter utstedelsesdagen (art. 106nda nr. 1 og 2),
- utilgjengelighet i systemet kunngjort av ministeren – innsending senest første virkedag etter at den er avsluttet (art. 106nh nr. 2),
- driftsavbrudd i systemet kunngjort ved melding – innsending innen 7 virkedager etter at driftsavbruddet er avsluttet (art. 106nf nr. 4).
Fakturaen når da kjøperen først i en annen form og får KSeF-nummeret senere – en avtale som knytter betalingsfristen til KSeF-nummeret, bør inneholde en regel for slike situasjoner.
KSeF-nummer i bankoverføringen og avregning av innbetalinger
Fra 1. januar 2027 skal en aktiv merverdiavgiftsregistrert avgiftspliktig som ved bankoverføring betaler for strukturerte fakturaer til en annen aktiv merverdiavgiftsregistrert avgiftspliktig, oppgi fakturaens KSeF-nummer eller samleidentifikatoren som systemet har tildelt (art. 108g nr. 1). KSeF tildeler en samleidentifikator for minst to fakturaer (art. 106nd nr. 2 punkt 8a). KSeF-nummeret oppgis også i betalingsmeldingen ved split payment-mekanismen (mechanizm podzielonej płatności) (art. 108a nr. 3 punkt 3). Plikten gjelder ikke betaling for fakturaer som ennå ikke er lagt inn i systemet på grunn av en melding om driftsavbrudd (art. 108g nr. 4).
For kreditor er dette en lettelse: det blir færre tvister om hvilken faktura skyldneren har betalt. Betaler skyldneren likevel uten å oppgi nummeret, gjelder reglene i den polske sivilloven (Kodeks cywilny, k.c.). Skyldneren kan angi hvilken gjeld han innfrir, og kreditor kan først avregne innbetalingen mot forfalte sidekrav knyttet til denne gjelden (art. 451 § 1 k.c.). Foreligger det ingen erklæringer, avregnes innbetalingen mot forfalt gjeld, og ved flere forfalte krav – mot det som forfalt først (art. 451 § 3 k.c.). Avtalen kan presisere disse reglene.
Tvist om betaling – hva KSeF beviser, og hva det ikke beviser
I betalingssaker har innvendingen «vi har ikke fått fakturaen» gått igjen i årevis. I forhold der begge parter bruker KSeF, svekkes dette argumentet i stor grad: i stedet for postkvitteringer eller logger fra e-postserveren kan man vise til KSeF-nummeret og datoen da det ble tildelt. Bevisbyrden for et faktum hviler på den som utleder rettsvirkninger av det (art. 6 k.c.) – og KSeF-nummeret er et bevis som er lett å fremlegge og vanskelig å bestride.
KSeF avgjør likevel ikke alt:
- det beviser ikke at ytelsen er oppfylt – fakturaen er et dokument utstedt av kreditor; tvister om leveransens kvalitet, arbeidenes omfang eller rettidighet avgjøres fortsatt av avtalen, protokoller, korrespondanse og vitner,
- det erstatter ikke avtalevilkår – gjør avtalen betalingen avhengig av en overtakelsesprotokoll, avgjør ikke KSeF-nummeret alene om kravet har forfalt,
- det omfatter ikke motparter utenfor systemet – her må mottak bevises på tradisjonelt vis,
- det fjerner ikke tvister om korrigeringer – beløpet i stevningen må ta hensyn til kreditnotaer, også de som gjelder fakturaer fra 2026 utstedt utenfor KSeF.
En kreditnota til en faktura med KSeF-nummer inneholder dette nummeret; ved korrigering av en faktura som ikke er tildelt KSeF-nummer (f.eks. utstedt i 2026 utenfor systemet), oppgis opplysningene om den opprinnelige fakturaen, herunder dens nummer (art. 106j nr. 2 punkt 2a og 3 i merverdiavgiftsloven). En kreditnota til en strukturert faktura utstedes også som strukturert faktura eller i offline-modus (art. 106j nr. 4).
Inndrivelse av krav fra KSeF-fakturaer
Ved inkasso skriver vi KSeF-numrene inn i betalingspåkrav og stevninger – det gjør det lettere for retten og skyldneren å identifisere kravet og fjerner grunnlaget for tvist om hvilken faktura kravet gjelder.
KSeF kan ha betydning for valg av prosessform. I handelstransaksjoner utsteder retten betalingspålegg i den dokumentbaserte prosessen (postępowanie nakazowe) på grunnlag av avtalen vedlagt stevningen, bevis for oppfyllelse av den ikke-pengemessige ytelsen og bevis for at fakturaen eller regningen er forkynt for skyldneren (art. 485 § 2¹ i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.)). Etter vårt syn kan den offisielle bekreftelsen på tildeling av KSeF-nummer utgjøre et slikt bevis, men domstolenes praksis er fortsatt under utvikling – derfor sikrer vi fortsatt også andre bevis for forkynnelse og oppfyllelse av avtalen.
For krav fra fakturaer gjelder de samme reglene som før: lovbestemt forsinkelsesrente i handelstransaksjoner påløper uten påkrav fra forfallsdagen (art. 7 nr. 1 i loven om motvirkning av for sen betaling), og kompensasjonen for inndrivelseskostnader tilsvarer 40, 70 eller 100 euro avhengig av ytelsens verdi (art. 10 nr. 1). En tvist mellom næringsdrivende som gjelder deres virksomhet, er en næringssak (art. 458² § 1 punkt 1 k.p.c.) – med de strenge bevisreglene som er beskrevet under rettstvister.
Overtredelsesgebyrer etter art. 106ni i merverdiavgiftsloven
Etter gjeldende lov skal lederen for skattekontoret (naczelnik urzędu skarbowego) fra 1. januar 2027 ved vedtak ilegge overtredelsesgebyr for en avgiftspliktig som i strid med sin plikt:
- ikke har utstedt en strukturert faktura ved bruk av KSeF,
- i en periode med driftsavbrudd eller utilgjengelighet eller i offline-modus har utstedt en faktura som ikke er i samsvar med den tilgjengeliggjorte malen,
- ikke har sendt en faktura utstedt i offline-modus, under driftsavbrudd eller utilgjengelighet til KSeF innen fristen.
Gebyret utgjør inntil 100 % av avgiftsbeløpet som fremgår av fakturaen utstedt utenfor KSeF, og for en faktura uten angitt avgift – inntil 18,7 % av det samlede fakturabeløpet (art. 106ni nr. 1). Det skal betales uten påkrav innen 14 dager fra vedtaket er forkynt (art. 106ni nr. 3).
Dette er gebyrer «inntil» – myndigheten fastsetter størrelsen. Det som ikke er særskilt regulert, styres av kapittel IVA i den polske forvaltningsloven (Kodeks postępowania administracyjnego, k.p.a.) (art. 106ni nr. 5), herunder retningslinjene for utmåling av sanksjonen (art. 189d k.p.a.) og plikten til å unnlate å ilegge sanksjon når overtredelsen er av ubetydelig vekt og parten har opphørt med overtredelsen (art. 189f § 1 punkt 1 k.p.a.). Saken behandles etter kapittel IV i den polske skatteforvaltningsloven (Ordynacja podatkowa) (art. 106ni nr. 6) – vedtaket kan påklages til overordnet myndighet innen 14 dager fra forkynnelsen (art. 220 og 223 i skatteforvaltningsloven). Derimot gjelder ikke art. 21a i loven om næringsdrivende (Prawo przedsiębiorców), som beskytter næringsdrivende i det første virksomhetsåret (art. 106ni nr. 7). I saker om ileggelse av gebyr utarbeider vi vårt standpunkt, bevis for omstendighetene rundt overtredelsen og for utbedringstiltakene, samt klagen.
Skattestrafferettslig ansvar og frivillig selvangivelse
Ved siden av de administrative sanksjonene finnes den polske skattestraffeloven (Kodeks karny skarbowy, k.k.s.). Etter denne er det en fysisk person som står ansvarlig – eieren, styremedlemmet, regnskapsføreren og enhver som i medhold av lov, avtale eller faktisk håndterer virksomhetens økonomiske, særlig finansielle, anliggender (art. 9 § 3 k.k.s.).
Merverdiavgiftsloven inneholder her et viktig unntak: oppfyller den avgiftspliktige ikke selve plikten til å utstede fakturaen i KSeF eller til innen fristen å sende inn en faktura utstedt i offline-modus, under driftsavbrudd eller utilgjengelighet, innledes det ikke sak om skattestraffbar forbrytelse eller skattestraffbar forseelse (art. 106ni nr. 4). Denne bestemmelsen er ikke omfattet av fristen i 2027 og gjelder allerede nå. Unntaket gjelder likevel bare den «tekniske» plikten til å bruke systemet.
Tilbake står art. 62 k.k.s.: den som i strid med sin plikt ikke utsteder faktura, utsteder den på mangelfull måte eller nekter å utlevere den, straffes med bot på inntil 180 dagsatser (§ 1), og den som utsteder en uriktig faktura eller benytter et slikt dokument, straffes med bot på inntil 720 dagsatser eller fengsel i ikke under ett år, eller begge deler (§ 2), med mildere strafferamme når avgiftsbeløpet er av liten verdi (§ 2a). I mindre alvorlige tilfeller er handlingen en skattestraffbar forseelse (§ 5).
Når den næringsdrivende selv oppdager feilen, er tiden avgjørende. Frivillig selvangivelse (czynny żal), det vil si underretning til påtalemyndigheten om den begåtte handlingen med opplysning om dens vesentlige omstendigheter, gjør det mulig å unngå straff (art. 16 § 1 k.k.s.), men bare dersom det unndratte beløpet betales innen fristen som myndigheten fastsetter (§ 2). Den er uten virkning når myndigheten allerede hadde tydelig dokumentert kunnskap om handlingen eller hadde innledet et skritt for å avdekke den, f.eks. en kontroll (§ 5). Underretningen kan gis skriftlig, muntlig til protokoll og overfor finansmyndigheten – også via e-skattekontoret (e-Urząd Skarbowy) (§ 4 og 4a). Ved feil i oppgaver spiller korrigering av oppgaven en lignende rolle (art. 16a k.k.s.). Mer om skattestraffesaker skriver vi under skattestrafferett, og om forsvar i straffesaker under strafferett.
Kontroll og saksbehandling – hvordan forberede seg
Som hovedregel varsler myndigheten om at den har til hensikt å innlede en skattekontroll, og kontrollen innledes tidligst etter 7 og senest innen 30 dager fra varselet ble forkynt (art. 282b § 1 og 2 i skatteforvaltningsloven; tilsvarende art. 48 i loven om næringsdrivende). Varselet inneholder en orientering om retten til å korrigere oppgaven (art. 282b § 4 punkt 5 i skatteforvaltningsloven). Denne tiden bør brukes til å gjennomgå fakturaene – under kontrollen suspenderes retten til å korrigere oppgaven for det som omfattes av kontrollen (art. 81b § 1 punkt 1 i skatteforvaltningsloven).
I kontroll og saksbehandling bistår vi med å forberede dokumenter, deltar i saksbehandlingsskritt, fremsetter innsigelser og – når det dukker opp et skattestrafferettslig spor – vurderer om og når det bør leveres frivillig selvangivelse. Vi representerer også klienter overfor forvaltningsmyndigheter i andre saker – se representasjon overfor myndigheter.
KSeF i Gdańsk og Pommern
Advokatfirmaet holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Vi gir råd til næringsdrivende fra Gdańsk, Gdynia, Sopot og hele Pommern, og vi gjennomgår avtaler og utarbeider tillegg også eksternt. Betalingstvister mellom næringsdrivende fra Gdańsk om beløp opp til 100 000 zł behandles av distriktsdomstolen Gdańsk-Północ i Gdańsk (Sąd Rejonowy Gdańsk-Północ w Gdańsku), og om høyere beløp – som hovedregel av regiondomstolen i Gdańsk (Sąd Okręgowy w Gdańsku) (art. 17 punkt 4 k.p.c.). I saker om overtredelsesgebyr og kontroller representerer vi klienter overfor ledere av skattekontorer og direktøren for det regionale skatteforvaltningskontoret i Gdańsk (Dyrektor Izby Administracji Skarbowej w Gdańsku), og søksmål mot endelige vedtak behandles av den regionale forvaltningsdomstolen i Gdańsk (Wojewódzki Sąd Administracyjny w Gdańsku). Vi fører også saker for myndigheter og domstoler i hele Polen.
Ofte stilte spørsmål
Fra når løper betalingsfristen for en faktura utstedt i KSeF?
Slik avtalen fastsetter. Merverdiavgiftsloven anser fakturaen mottatt i KSeF den dagen den tildeles nummer, men dette er en skatterettslig definisjon. Sier avtalen «mottak av fakturaen» uten å definere det, kan det oppstå tvil – derfor anbefaler vi å knytte betalingsfristen uttrykkelig til datoen da KSeF-nummeret ble tildelt, og å regulere fakturaer som overføres utenfor systemet særskilt.
Kan motparten hevde at han ikke har mottatt fakturaen fra KSeF?
Når begge parter bruker systemet, er denne innvendingen svak – KSeF-nummeret og datoen da det ble tildelt, bekrefter at fakturaen er mottatt i merverdiavgiftsrettslig forstand. Motparten kan likevel bestride oppfyllelsen av avtalen, overtakelsesprotokollen eller kravets størrelse. KSeF beviser ikke at varen er levert eller tjenesten utført.
Vil gebyrene for feil i KSeF bli anvendt fra 2027?
Etter gjeldende lov – ja, fra 1. januar 2027. Regjeringens lovforslag (trykk nr. 3245) utsetter fristen til 1. januar 2028, men per 27. oktober 2026 har det bare vært til førstegangsbehandling i Sejmen og er ikke vedtatt. Inntil loven er kunngjort, er det tryggest å legge til grunn fristen i 2027.
Kan utstedelse av faktura utenfor KSeF medføre skattestrafferettslig ansvar?
For selve unnlatelsen av å utstede fakturaen i KSeF innledes det ikke skattestraffesak (art. 106ni nr. 4 i merverdiavgiftsloven). Ansvar etter art. 62 k.k.s. kan derimot inntre for å ikke utstede faktura i det hele tatt, for å utstede den mangelfullt eller uriktig og for å benytte en uriktig faktura – uavhengig av om dokumentet er laget i KSeF.
Hva gjør man når skyldneren betaler uten KSeF-nummer i betalingsmeldingen?
Innbetalingen er gyldig, og avregningen av den reguleres av avtalen og art. 451 k.c. – foreligger det ingen erklæringer, avregnes innbetalingen mot forfalt gjeld, og ved flere krav – mot det som forfalt først. Det er lurt straks å informere skyldneren om hvilken faktura innbetalingen er avregnet mot.
Må alle avtaler få et tillegg?
Ikke alltid. Vi begynner med avtalene med de største forretningspartnerne og med standardavtaler og alminnelige samarbeidsvilkår. Ofte er det tilstrekkelig med en ensartet bestemmelse om fakturering, mottak og betalingsfrist, innført ved et tillegg eller ved endring av de alminnelige vilkårene.
Hvem er ansvarlig for regnskapsbyråets feil i KSeF?
Overtredelsesgebyret etter merverdiavgiftsloven ilegges den avgiftspliktige. Skattestrafferettslig ansvar kan ramme den personen som faktisk håndterer virksomhetens finansielle anliggender, også en ansatt i byrået. Oppgjøret mellom virksomheten og byrået avhenger av avtalen – derfor bør den angi omfanget av tilgangene i KSeF og ansvaret for feil. Ta gjerne kontakt eller bestill juridisk rådgivning.